Et tomt rom i hjertet

I går kveld da jeg skulle legge meg ble jeg fylt av en tomhet. Dagene går og hverdagen kommer, selv etter å ha mistet noen man er glad i. Noen dager er tyngre enn andre.

Første gang jeg opplevde å miste et nært familiemedlem var jeg 16 år. Det var min mormor som døde, litt over 60 år gammel. Jeg husker jeg tenkte at det var så urettferdig at hun døde så tidlig. Hun var den som forsto meg best av alle. Jeg kunne komme med problemer som omhandlet gutter, venner, skole eller strikking. Etter å ha luftet de for mormor var ikke problemene så store lenger. Hun hadde den evnen.

Jeg sørget lenge. Hjertet mitt fikk et tomt rom. Livet gikk videre, og etterhvert fylte jeg det tomme rommet med minner. Alle de fantastiske minnene jeg hadde sammen med den beste mormoren jeg kunne ha fått. Jeg er så takknemlig for å ha hatt henne i livet mitt.

Af0sF2OS5S5gatqrKzVP_Silhoutte
unsplash.com

Etter mormor har jeg mistet flere som sto meg nært. De fleste etter et levd liv, og da har man minner å fylle hjertet sitt med. Det er godt å snakke med hverandre om fine minner og morsomme hendelser. For meg er det en måte å takle sorgen på, og fortsette et liv uten den man har mistet.

I mars døde vårt lille barn i magen, og igjen ble jeg overveldet av tomheten som fylte hjertet mitt. Livet har gått videre, men vi mangler ei lita jente. De få timene vi fikk sammen var hun allerede stille. Jeg har så lite minner å fylle det tomme rommet med.

Missing you comes in waves.Tonight I’m drowning…

Få dager etter hun ble født, kjøpte vi minnebok, stempler og fine penner. Jeg har ikke klart å begynne på denne boken, men nå tror jeg tiden er inne. Det blir fint å få samlet de få minnene vi har i en bok.

IMG_0665

Kanskje det hjelper meg å fylle det tomme rommet i hjertet mitt.

 

2 thoughts on “Et tomt rom i hjertet

Legg inn en kommentar