I dag er jeg oppgitt, sint og lei meg!

I dag er jeg oppgitt, sint og lei meg. Jeg er oppgitt fordi vi er et samfunn som er utrolig kroppsfiksert. Jeg er sint fordi det ofte er voksne som skaper problemer for de unge. Jeg er lei meg fordi det er så utrolig mange unge som sliter med dårlig selvbilde. 

Jeg skal fortelle deg en historie om en glad liten jente. Hun var lykkelig uvitende om de utfordringer hun skulle møte i ungdomstiden. Hun var selvsikker, utadvendt, og glad i seg selv. En dag forandret kroppen hennes seg. Hun var i ferd med å gå fra jente til en ung kvinne.

photo-1464967569081-adaf461b4ea5

Den utadvendte lille jenta, ble til en sjenert, stille og usikker ungdom. Hun hadde problemer med å like den nye kroppen og de ekstra kiloene. Skolen reagerte på vektøkningen, og hun begynte å gå til samtaler hos helsesøster. Der ble hun veid og målt, og resultatene ble ført inn i en kurve. Helsesøster kom med en uttalelse at det var lurt å spise mindre. Dette resulterte i at den unge jenta ikke spiste på en uke, i frykt for å spise for mye. Dette ble heldigvis oppdaget før det gikk for langt.

Familien og jenta jobbet mye med å legge om kosten og innførte lørdagsgodt. Fokuset var på mat som var god og sunn. Jenta begynte også med fysiske aktiviteter. Alle tiltakene gjorde at selvtilliten sakte men sikkert kom tilbake. Hun følte hun mestret ting og fysikken ble bedre.

En dag kom et skikkelig tilbakeslag. Dette var igjen på helsestasjonen. Det stedet barn og unge blir henvist for å lære om mat og fysisk aktivitet. Alt gikk bra helt til vekt og høyde ble plottet inn, og det var tid for å se på kurven igjen. Denne kurven hadde nå sluttet å gå oppover, og med tiltakene de hadde gjort hjemme hadde den endret kurs. Dette ble dessverre ikke fokuset på denne samtalen.

wVlfnlTbRtK8eGvbnBZI_VolkanOlmez_005

Helsestasjonen var bare opptatt av BMI. Den tar ikke hensyn til kroppsbygning eller muskler. Det ble heller ikke tatt hensyn til at det var ei ung sårbar jente. Alt foreldrene hadde jobbet for falt i grus. Jenta, som hadde vært så stolt, kom nedbrutt ut fra denne samtalen. Det ble ikke snakket om at hun hadde vært flink som bare spiste sukker på lørdagene. Hun fikk ikke beskjed at det var kjempe bra jobba, og at kurven hadde endret retning. Fokuset lå bare på høy BMI.

Dette gjøre meg sint og fortvilet, for det er utrolig mange unge som sliter. Presset er vanvittig stort for at alle skal ha «perfekte» kropper. Det er viktig å lære unge om kosthold og helse, men vi må tenke på hvordan det blir gjort. Her har foreldre, skole og helsemyndighetene et enormt ansvar.

Vil vi ha et samfunn der store deler av de unge lider av spiseforstyrrelser?