Jeg gleder meg til november…

Ja, jeg gleder meg faktisk til november, selv om jeg ikke er så glad i vinter og mørke. I går bestilte jeg en kjærestetur. En tur som er helt annerledes enn noen annen tur vi har vært på. 

Vi elsker å reise. Oppdage nye steder og treffe spennende mennesker. På den måten har vi fått venner som bor over hele Europa. I fjor ble det ikke mye reising, og i sommer verket hele kroppen etter å oppleve fremmede steder. I år har vi bestemt oss for å bruke minimalt med penger på ting og tang. Vi har alt vi trenger og mer til. Pengene vi ikke bruker på materielle ting vil vi bruke på opplevelser. Kino, ut å spise, show, konserter og reiser.

Her om dagen kom en e-post susende inn i mailboksen min på et flyvende teppe. Det føltes nesten sånn. Jeg hadde nettopp lest ferdig boken «Safranhuset» av Rosanna Ley, der store deler av handlingen foregår i Marokko. Mens jeg satt å dagdrømte om Atlasfjellene og safran, kom e-posten med et fantastisk godt tilbud til nettopp Marokko. Jeg begynte neste å tro jeg hadde pusset på en magisk lampe eller noe. Snakk om et sammentreff.

Saffron Flower
© | Dreamstime Stock Photos

Etter å ha diskutert litt med min mann, bestilte jeg turen. I november reiser vi en uke til Marokko. Vi skal på en rundtur som begynner i Marrakech. Hjertet mitt danser av forventning og lykke. En Kjærestetur der vi skal oppleve markeder, spise god mat, ri på kameler og overnatte i Sahara. Det blir en magisk og spennende reise.  Jeg bestilte også en utflukt til Atlasfjellene. Tenk om de vakre lilla safrankrokusene blomstrer når vi er der?

Sahara
© Galyna Andrushko | Dreamstime Stock Photos

Nå skal jeg ikke ta helt av, men også glede meg til en deilig vår her hjemme og til sommerferie med familien. Mange spennende ting som skjer, og det går bedre med skrivingen. Opplevelser hjelper på inspirasjonen, også det å glede seg til opplevelsene. Da er det lettere å finne flyt i skrivingen.

Når hverdagen blir litt grå å kjedelig, skal glede meg til spennende eventyr i november og drømme om safran, ørken og magiske lamper.

 

En liten reise ut i verden

Jeg begynte helga med å ta en liten reise ut i verden. Nærmere bestemt til Oslo. Jeg lærte denne dagen at jeg ikke trenger å reise så langt for å finne inspirasjon.

Dagen begynte mye tidligere enn planlagt for jeg fikk kjøre med mannen min til Asker. Derfra var jeg turist og tok toget til Nationaltheatret. På denne togturen observerte jeg alle mine medpassasjerer og det var så spennende. Vognen var fylt av parfymer i alle varianter, svette og sigarettlukt. Det er utrolig mange som går med ørepropper som er mer tilstede i musikkens verden enn der de egentlig er. Forretningsmenn som snakker så høyt i telefonen at man skulle tro de var alene. Jeg fikk med meg at en mann ikke hadde fått innkalling til et møte han skulle vært på, og en annen hørte jeg mailadressen til. Rundt meg ble det snakket på norsk, spansk og indisk (tror jeg). Jeg var en spion som trakk til meg alt jeg klarte å observere for å skrive det ned ved første anledning.

holberg
Måtte hilse på Ludvig

Fra stasjonen gikk jeg sakte og lurte litt på hva jeg skulle finne på. Kjøpte en kopp kaffe og fant meg en benk i skyggen. Der tok jeg fram notatblokka og satte meg for å skrive. Vanligvis stopper hjernen hver gang jeg får en penn i handa når jeg skal friskrive, men på denne benken fløt alt fritt. Etter en liten stund hadde jeg skrevet ned fem sider. -Wow, er det bare en benk i en storby som skal til får å få pennen til å gå av seg selv, tenkte jeg. Jeg skrev om damen som satt lenge ved fontenen og snakket i mobilen, om de japanske turistene som spurte om veien, om været og følelsene jeg fikk ved å sitte uforstyrret på en benk. A-ha opplevelsen ved å reise til et sted der ingen kjenner meg å observere gjorde meg veldig optimistisk.

kaffe og notatbok
kaffe og notatbok

Glad og fornøyd gikk jeg med lette skritt videre mot Eldorado bokhandel. Jeg gikk forbi turisten som filmet hotellet og snakket i telefonen om hvor flott det var. Bena mine stoppet opp ved sitatene fra Ibsens verker som preger gata i Karl Johan. Videre gikk jeg forbi turister som hastet avgårde med kofferter, tiggere med koppen foran seg, folk på vei til jobb, gateselgere, ungdommer med propper i ørene, selgere av =Oslo, mødre med barnevogner og enda flere turister. Når jeg gikk på oppdagelsesferd fant jeg utrolig mange historier. Jeg ble veldig nyskjerrig på mange av personene. Kanskje jeg bruker  noen i historiene mine og dikter videre om hvem de er.

På denne reisen fant jeg ut at jeg ikke trenger å reise så langt ut i verden får å finne spennende historier. Jeg fant også ut at det er nyttig med en liten reise en gang i blant. Det eneste jeg trenger er god tid, notatblokk og penn.

Follow my blog with Bloglovin