Jeg gleder meg til november…

Ja, jeg gleder meg faktisk til november, selv om jeg ikke er så glad i vinter og mørke. I går bestilte jeg en kjærestetur. En tur som er helt annerledes enn noen annen tur vi har vært på. 

Vi elsker å reise. Oppdage nye steder og treffe spennende mennesker. På den måten har vi fått venner som bor over hele Europa. I fjor ble det ikke mye reising, og i sommer verket hele kroppen etter å oppleve fremmede steder. I år har vi bestemt oss for å bruke minimalt med penger på ting og tang. Vi har alt vi trenger og mer til. Pengene vi ikke bruker på materielle ting vil vi bruke på opplevelser. Kino, ut å spise, show, konserter og reiser.

Her om dagen kom en e-post susende inn i mailboksen min på et flyvende teppe. Det føltes nesten sånn. Jeg hadde nettopp lest ferdig boken «Safranhuset» av Rosanna Ley, der store deler av handlingen foregår i Marokko. Mens jeg satt å dagdrømte om Atlasfjellene og safran, kom e-posten med et fantastisk godt tilbud til nettopp Marokko. Jeg begynte neste å tro jeg hadde pusset på en magisk lampe eller noe. Snakk om et sammentreff.

Saffron Flower
© | Dreamstime Stock Photos

Etter å ha diskutert litt med min mann, bestilte jeg turen. I november reiser vi en uke til Marokko. Vi skal på en rundtur som begynner i Marrakech. Hjertet mitt danser av forventning og lykke. En Kjærestetur der vi skal oppleve markeder, spise god mat, ri på kameler og overnatte i Sahara. Det blir en magisk og spennende reise.  Jeg bestilte også en utflukt til Atlasfjellene. Tenk om de vakre lilla safrankrokusene blomstrer når vi er der?

Sahara
© Galyna Andrushko | Dreamstime Stock Photos

Nå skal jeg ikke ta helt av, men også glede meg til en deilig vår her hjemme og til sommerferie med familien. Mange spennende ting som skjer, og det går bedre med skrivingen. Opplevelser hjelper på inspirasjonen, også det å glede seg til opplevelsene. Da er det lettere å finne flyt i skrivingen.

Når hverdagen blir litt grå å kjedelig, skal glede meg til spennende eventyr i november og drømme om safran, ørken og magiske lamper.

 

5 ting jeg skal gjøre i Mai for å bli en bedre skriver

Hva har Stephen King, Amy Tan, Ray Bradbury, Anne Rice, Kurt Vonnegut og Elizabeth Gilbert til felles? For meg har de til felles at de er gode forfattere med fantastiske tips for hva man kan gjøre for å bli en bedre skribent.

I helgen har jeg lyttet og sett på forelesninger på nett, youtube og TED-talks for å bli inspirert og lære av gode forfattereMai-måned vil jeg derfor dedikere til noen av tipsene jeg har plukket opp ved å lytte til noen av de beste. 5 ting jeg skal gjøre for å bli en bedre skriver. Listen ble jeg inspirert av på bloggen til min venninne Silje. Sjekk ut hennes innlegg på bloggen Pusemamma.

Jeg er en drømmer og har en kjedelig vane å drømme for mye uten å få skrevet det ned på papiret. Dette har jeg bestemt meg for å gjøre noe med og nå er det tid for nye vaner. For å få nye vaner inn i hverdagslivet må man repetere. Ved å dele dette på bloggen føler jeg at jeg forplikter meg til å gjøre det. Jeg kommer til å lage et innlegg i slutten av måneden der jeg skriver om hvordan det gikk.

0

 

5 ting jeg skal gjøre for å bli en bedre skriver:

  1. Jeg skal lese eller lytte til en novelle hver dag.
  2. Jeg skal lese en klassiker. I mai har jeg valgt ut Sjur Gabriel som er første bok om Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Jeg har begynt på den og ble overrasket over humoren i replikkene. Hellemyrsfolket blir betraktet som et av hovedverkene i norsk litteratur så det er på tide at jeg leser bøkene.
  3. Jeg skal lese 4 sider eller mer i Merete Morken Andersens bok: Skriveboka hver dag.
  4. Jeg skal se en video eller gjøre 1 oppgave på kurset til Vivian Songe: Finn din skriveglød hver dag. Det er et fantastisk kurs som har hjulpet meg i å bli kvitt skrivesperra jeg har hatt i årevis.
  5. Jeg skal skrive, skrive, skrive. Jeg har mange prosjekter på gang og i mai skal jeg skrive minst to sider om dagen. Uansett om jeg har noe å skrive eller ei. Jeg har oppdaget at om jeg setter meg ned å skriver noe, hva som helst, så kommer det alltid litt som kan brukes til ett eller annet.

Da er det bare å ta fatt på Mai og begynne å lese og skrive. Gleder meg til å utvikle meg videre og jeg regner med å få mange a-ha opplevelser denne måneden. Kreativitet er en spennende reise.

 

Et kreativt behov

I går satt jeg å tenkte tilbake på alt jeg har likt å gjøre i mitt liv. Jeg fant ut at jeg alltid har hatt et behov for å være kreativ. I løpet av mine leveår har jeg gjort mye rart og jeg har ikke vært flink i alt. Det er ikke det viktigste å være flink så lenge man liker det man driver med. Av erfaring har jeg også blitt flinkere av å øve, med noen unntak.

thumb_IMG_0376_1024 2

På barneskolen puslet jeg med mye på rommet mitt. Ved siden av å tegne og skrive lagde jeg radio. Jeg husker jeg skrev små nyhetssaker og tok opp på kassetter. Vi var også to venninner som hadde en duo. Dette er unntaket fra regelen om at øvelse gjør mester. Sangstemmen min har aldri blitt bedre og jeg synger fortsatt veldig falskt. Enda jeg har øvd og øvd fra jeg var liten.

På ungdomsskolen drev jeg mest med lesing og skriving. Jeg tror jeg ofte hadde hodet bøyd over en bok. Ofte klarte jeg ikke å legge fra meg bøker og leste hele natta. Det var denne tiden jeg skrev noveller om kjærlighet. Jeg tror grunnen var at jeg som oftest var avstandsforelsket og måtte få ut frustrasjon.

cropped-images.jpeg

Etter ungdomsskolen gikk jeg på medialinje på folkehøyskole. Der koste jeg meg med fotografering og fremkalling. Det var helt fantastisk å ta med kamera ut i den vakre naturen i Hardanger å ta bilder. Etterpå bar det inn på mørkerommet for å få bildene ut på papir. Vi lagde også filmer der sko og sukkerbiter hadde hovedrollen. Jeg hadde til og med en rolle i en stumfilm vi laget, enda jeg hater å se meg selv på film. Fotografering er noe jeg liker å gjøre fremdeles og det har jo også blitt mye enklere å rediger bildene etterpå.

I mitt vokse liv har jeg også drevet med mye kreativt. En dag begynte jeg å strikke og hekle. For første gang klarte jeg å fullføre et strikkeprosjekt. Strikke å hekle lærte jeg av min mormor. Hver gang jeg var på besøk fikk jeg restegarn og satt å strikket sammen med henne på genseren min. Den vokste for hvert besøk helt til jeg fikk tatt med den hjem. Da stoppet hele prosjektet opp. Derfor ble jeg så glad da jeg klarte å strikke ferdig mitt første pledd. All tiden min mormor brukte på å lære meg å strikke var ikke forgjeves.

thumb_IMG_0374_1024 2

 

Jeg har også prøvd meg på masse annet som scrapbooking, kortlaging, maling, makrame, sying…listen er lang. Hovedfokuset mitt nå er å skrive. Det er dette jeg koser meg mest med og har alltid gjort. Når jeg sitter å skriver storkoser jeg meg. Det er fantastisk å få ut masse tanker å grublerier. Jeg tenker mye og det er deilig å få skrevet de ut på papiret. Om jeg er flink har ikke noe å si. Det viktigste er at jeg koser meg i mitt behov for å være kreativ og driver med ting som gjør meg lykkelig <3

 

 

 

Frykten for å ikke skrive godt nok

Jeg har alltid likt å skrive og alltid hatt et behov for å være kreativ. Drømmen om å bli forfatter eller journalist har jeg alltid båret med meg. Tidlig i ungdomstiden skrev jeg noveller om kjærlighet. Inspirasjonen fikk jeg fra bladet Romantikk. Jeg sendte til og med en novelle inn til et ukeblad. Håndskrevet og på rosa brevpapir puttet jeg det i postkassa og ventet spent på resultatet. Jeg husker jeg faktisk ble overrasket over at de ikke ville publisere den.

Da jeg ble eldre meldte frykten seg. Frykten for å ikke skrive bra nok. Jeg husker jeg tenkte jeg ikke kunne bli forfatter fordi jeg ikke fikk kjempe gode karakterer i norsk. Om jeg ikke klarer å få toppkarakter på stilene mine så kan jeg ikke bli forfatter, tenkte jeg. Frykten ble til slutt så sterk at jeg sluttet jeg å skrive historier. Jeg prøvde meg på dagbøker men det var jo så kjedelig. Kjedelig å skrive om meg selv og ikke dikte. Frykten ble en følgesvenn i over 25 år.

Høsten 2015 meldte jeg meg på kurs. Det var magasinjournalist kurset til Vivian Songe. Et veldig bra kurs med masse hjelp og fantastiske medstudenter. Men uansett hva jeg prøvde å skrive så stoppet det opp. Frykten for å ikke få det til satt på mine skuldre. Siden jeg elsker å skrive, elsker jeg også å lese. På nettet så jeg at mange anbefalte boka Big Magic av Elizabeth Gilbert. Den er fantastisk og enkel å lese.

big-magic

 

Gilbert sier i boken sin: -You are not required to save the world with your creativity. I would so much rather that you wrote a book in order to entertain yourself than to help me. 

Setningene fikk meg til å tenke på at jeg burde skrive fordi jeg liker det og blir mer lykkelig av å gjøre det. Ikke for å hjelpe andre, men for å underholde eller hjelpe meg selv.

-I did not write this book for you. I wrote it for me. If what I have written here ends up helping you, that´s great, and I will be glad. That would be a wonderful side effect. But at the end of the day, I do what I do because I like doing it, skriver Gilbert. 

Og det er nettopp det denne boka gjorde. Den hjalp meg til å begynne å skrive igjen. Til å sette frykten til side og invitere inn inspirasjonen. Den hjalp meg til å bli kvitt min skrivesperre og kose meg med skrivingen igjen. Endelig klarer jeg å øve meg på alt jeg lærte på kurset hos Vivian også. Kanskje du plutselig leser en artikkel jeg har skrevet i et magasin en dag. Da har du kanskje også forstått at jeg har begynt å skrive for min egen del igjen. Liker du det jeg skriver så er det kjempe bra og jeg blir glad.