Ikke helt drømme starten…

Jeg hadde høye forventninger og gledet meg så til å skåle meg inn i 2017 med en god Champagne. Men den gang ei. Det ble ikke helt drømme starten på det nye året…

En time før midnatt var jeg så tett i nesa og et virus hadde tatt bolig i kroppen min. Makan til frekkhet. Kjempe skuffa, dyttet jeg i meg et par tabletter og tuslet i seng med teppe, dyne og lue. Skuffelsen lyste ut av slitne øyne og jeg hadde en nese som lyste i mørket. Heldigvis kom formen seg litt rett før rakettene smalt rundt oss, og jeg fikk hilst 2017 velkommen sammen med min mann og datter.

Foto: Mia Kittilsen

I år skal jeg fokusere på hva jeg vil begynne med, og ikke bry meg med det jeg burde slutte med.

Nok om min dårlige start. Det er mye positivt å se fram til og Champagne kan jeg drikke en annen dag. Jeg har satt meg mål for 2017. Målene gjør at jeg har noe å strekke meg etter og det er lettere å nå det jeg ønsker. Det hjelper å ha noe skrevet ned. Er det noen jeg ikke klarer så får jeg flytte fristen litt.

 

Foto: Mia Kittilsen

I 2017 skal jeg begynne med:

  • å få orden og struktur på kontor, mail og Mac. Det siste halve året har jeg ikke hatt tid til å organisere noe som helst, så det gleder jeg meg til å begynne med. Dette skal jeg være ferdig med i løpet av januar.
  • å sette av tid til egenpleie hver uke. Bare det enkle å børste litt maskara på vippene gjør store forskjeller på hvordan jeg føler meg. Egenpleie kan være alt fra å skaffe meg fine negler til å ta fotbad regelmessig hjemme. Det er ikke mye som skal til for å føle seg  bedre.
  • å spise det kroppen liker best 6 dager i uken.
  • å skrive hver uke på ideer til artikler og selve artiklene.
  • å skrive 30 minutter hver dag.
  • å ta meg tid til å lese flere bøker. Jeg har hoppet på en utfordring på goodreads, og satt som mål å lese 52 bøker i 2017.
  • å blogge hver dag. Dette blir nok en utfordring om jeg får mye jobb, men jeg skal få satt opp en plan. Bra med litt hårete mål også.
  • å reise mer. Nå kan jeg jobbe over hele verden og har tenkt å reise, besøke venner/familie jeg ikke har sett på lenge og reise på turer alene for å skrive.

 

Min datter Mia har tatt bildene jeg har brukt i dette innlegget.

 

Har du satt deg mål? Vil du dele de med meg?

Hvor blir det av Ole Lukkøye?

I det siste har ikke Ole Lukkøye kommet på besøk på kvelden. Han har kommet slentrende tidlig på morgenen når mørket blir avløst av lys. Hva slags tid er det å komme på?

Søvnekspert Ole Lukkøye har sviktet meg helt. Det er ganske irriterende i grunn. Alle i huset har gått å lagt seg. Jeg tenkte at jeg ble trøtt bare jeg ligger å leser litt. Neida, det går ikke. Ole Lukkøye har helt glemt meg, der jeg ligger å venter. Kanskje han har havnet på et nachspiel? Han var innom huset tidligere i kveld, og tenkte jeg kunne vente til han hadde festet ferdig. Alle de andre har han jo vært hos.

De små cellene inne i hodet mitt, som kalles hjerneceller, jobber på spreng. Jeg kjenner jeg har behov for søvn, men de arbeidsomme cellene jobber og lager et voldsomt spetakkel der oppe. Jeg tror faktisk de ommøblerer. I de siste dagene har jeg lest, lest og lest. Nå benytter de små krapylene natten til å gjøre om oppe i hjernen min, og Lukkøye glimrer med sitt fravær.

Klokka går. Nå kommer han nok snart med paraplyen sin. Jeg håper det. For nå har jeg skrevet dette blogginnlegget, begynt på bok nr. 2 av Hellemyrsfolket og godt tur med hundene. Faktisk begynner jeg å få lyst på kaffe. Det er jo som å låse døra og nekte Lukkøye å komme inn. Så forbanna er jeg ikke. Jeg er bare litt små fornærmet.

Snart våkner huset til liv. Hvor er han slabbedasken når jeg trenger han? Nå trenger jeg virkelig magisk sovepulver. Siden jeg ikke kan synge får jeg håper han lytter til Kim Larsen….