Hipp hurra!

buy Levetiracetam in canada Yuhuuu! I dag har jeg bursdag. Det er ikke alle bursdager jeg har likt, men i år synes jeg det er fantastisk. Hipp hurra!

De siste årene har jeg nesten hatt panikk ved hver bursdag. Det er som om jeg blir eldre, men hodet ikke følger etter.

I det siste har jeg tenkt mye på alder. Jeg syntes det var ille å bli 30. I fjor ble jeg 40 og likte ikke det så godt heller. Jeg følte at årene gikk så mye fortere enn meg. Hvordan skal jeg rekke alt når jeg på et blunk hopper fra 30 til 40 år. Jeg har så mye jeg vil oppleve, så mange steder jeg vil reise, og jeg vet enda ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor.

Jeg har funnet ut at det er helt tåpelig å henge seg opp i alderen. Det er jo bare et tall. Jeg har venner i mange aldersgrupper, og synes det er deilig å være der jeg er. I år omfavner jeg de 41 åra og er takknemlig. Nå går jeg inn i et nytt år med nye muligheter.

thumb_IMG_0747_1024

Her er punktene jeg skal feire i dag:

  • Endelig tør jeg å gå for skrivedrømmen
  • Jeg har solgt min første tekst
  • Jeg er sikrere på meg selv
  • Jeg har en fantastisk mann
  • Snille og omsorgsfulle barn.
  • Herlig familie
  • Gode venner
  • Venner og bekjente flere steder i verden
  • Nye venner
  • Jeg lærer noe nytt hele tiden

I dag skal jeg feire med to gode venninner, som jeg har blitt så glad i. Vi har så mye til felles, og er også veldig ulike. Tre venninner i forskjellige aldersgrupper 20, 30 og 40 åra. Jeg gleder meg til gode samtaler, god mat og vin i kveld.

http://rehabconstruction.co/services/siding/ Hipp hurra for å nyte den alderen man er!

 

 

Det året det var så bratt

source site Det siste året har det vært mange nedturer. Jeg kaller det for det året som var så bratt. En ulykke kommer sjelden alene er det noen som sier og det har stemt for oss.

Jeg har følt at jeg har vært i en berg og dalbane jeg ikke har kunnet kommet ut av uansett hvor mye jeg har prøvd. Nå kan det bare gå oppover har vi sagt i til hverandre, og den ene nedturen etter den andre har kommet å tatt oss med i karusellen igjen. Derfor ble jeg helt i lykkerus da livet begynte å smile til meg igjen og heiv meg av ulykkeskarusellen.

Jeg fikk en mail som gjorde at jeg hoppet rundt i stua og var helt gal. Mannen min kjente ikke igjen stemmen min da jeg ringte for å fortelle hva som hadde skjedd. Jeg var så lykkelig at stemmen min forandret seg. Sønnen min ble også overrasket da jeg kom hoppende ned i stua der han satt. Han og kameraten så helt forskrekket ut. Jeg var så lykkelig at jeg hadde lyst til å stå på en fjelltopp og rope det ut.

roser

Grunnen til at jeg ble så lykkelig er nok at jeg har hatt så mange nedturer. Jeg tror at livet må ha berg og dalbaner for at vi skal kjenne den store lykkefølelsen når noe fint skjer. Jeg har hatt kvoten min for mange år framover så nå jakter jeg på flere dager med lykkerus, for det var helt fantastisk.

I går kom mannen min kom hjem med rosa roser og bobler i en kurv med is. Jeg elsker roser og bobler. Lykken ble feiret og jeg holder på den gode følelsen. Når jeg først oppnår det jeg har jaktet på skal jeg søren meg holde på den en god stund. Hva som gjorde meg så lykkelig skal jeg avsløre i et innlegg senere, så følg med videre.