Rom ble faktisk ikke bygget på en dag

Jeg hadde mange mål og drømmer da vi gikk inn i 2017. I det siste har jeg vært litt stressa for at noen av målene har hengt litt etter. Jeg har tenkt og revurdert en del ting på lista, og kommet fram til at «Rom ble faktisk ikke bygget på en dag».

Jeg er snill mot meg selv, jeg er nesten inne i en super døgnrytme, går tur 2 kvelder i uka, kroppen får super næring, har lest 2 bøker av 52, hatt oversettelses oppdrag, men så kommer jeg til bloggingen…. Ingen innlegg på noen uker. Jeg som bestemte meg for å blogge hver dag.

Sjøen gir meg ro i sjelen

 

Utsetter skrivingen

Jeg skyver alltid skrivingen min bak alle andre gjøremål. Det er det jeg ønsker å gjøre noe med. Jeg elsker å skrive, men det koster å sette ord på følelser og tanker. Det er vel derfor jeg skyver det bakerst hele tiden. Det er skummelt, men gir meg så mye mer enn det koster. Det tar litt tid å få inn nye rutiner og gå på utsiden av komfortsonen.

Strekke seg etter målene

Etter å ha tenkt litt, så har jeg kommet fram til at mål er jo noe man strekker seg etter. Noe man ikke klarer med en gang. Vi seier at «rom ikke ble bygget på en dag», og det er jo slik med målene også. Det skal være noe å jobbe etter. Den tanken har gitt meg ro, og delmålet mitt er nå å blogge tre dager i uka de første månedene. Jeg må øve meg å sette av tid til å skrive. Dette skal jeg klare. Når 2017 sier takk for seg, skal jeg være fornøyd med at jeg ikke sluttet før jeg hadde begynt. Jeg gleder meg til et lærerikt og skrivende år!

Har du satt deg mål du vil nå i 2017?

Legg inn en kommentar