Skitt fiske!

Vi har hatt en fantastisk tur på fisketur, men ordene «skitt fiske» holdt ikke i dag. Fisken hoppet og spratt, men ville ikke på kroken vår.

Vi våknet til regnet som trommet på campingvogna i dag, men det var vi forberedt på. Med seks personer i en campingvogn med et lite spikertelt, kan vi ikke holde oss inne selv om det er regn i lufta.

Vi spiste en deilig frokost ute på terrassen under markisa. Det tar litt tid å lage frokost, spise og pakke til dagstur for store og små. De mørke skyene forsvant da vi var klare til å gå, og den deilige sola tittet fram. Det kunne ikke vært bedre timing.

IMG_1026

Vi fant et supert sted ved Haglebuvannet der vi byttet på å fiske og padle kano. Jeg tror fisken ble skremt av all lyden, for den hoppet og spratt rundt oss. Ikke lett for en femåring å forstå at man ikke må bråke når man fisker.

IMG_1031

Etter noen timer lagde jeg kyllingsuppe av middagsrestene fra i går. Varm mat smaker himmelsk ute i friluft.

IMG_1033

Da det ble kveld var barn og voksne slitne og tuslet hjemover uten fisk, men fornøyde etter en deilig dag ute i naturen. I dag blir det nok tidlig kvelden, for i morgen venter nye eventyr.

Ferieblogging fra Haglebu

Det har vært lite blogging i det siste, men nå blir det ferieblogging fra Haglebu i en uke. Vi skal kose oss med kanoturer, fisketurer og fjellturer.

Jeg begynte ferien på torsdag, og i går reiste vi på ferie til Haglebu. Det er første gangen vi skal ha en uke sommerferie på fjellet. Vi er tre voksne og tre barn i en campingvogn og spikertelt. Det er ikke så høy temperatur ute, men veldig koselig.

I dag har vi tilbrakt en overskyet dag på stranda. Jeg fikk for noen uker siden en kano, som skulle kastes. Den er gammel, men fungerer helt fint. Gøy for store og små på Haglebuvannet.

joachim og samuel

Begge nevøene mine hoppet ut i vannet. Bare 12 grader, men når det er sommerferie må det bades. Tøffe gutter på 5 og 11 år.

sebastian bader

 

Vi elsker å feriere i Frankrike, og der spiller de petanque. I år har vi kjøpt kuler og spilte litt på stranda. Greit å øve seg til neste gang vi skal til Frankrike.

snorre og joachim samuel og snorre

Min kjære mann poppet popcorn på stormkjøkkenet. Det er så godt med nypoppet popcorn på tur.

popcorn popcorn poppet

 

 

Målene som gikk i glemmeboka

Jeg satte meg mål for juni, og det er tid for en liten oppdatering. Hvordan gikk det med målene egentlig? 

Jeg satte meg fem mål, og jeg skjønner ærlig talt ikke hva som har skjedd. Når det gjelder skrivingen, har jeg ikke nok struktur enda. Jeg har utrolig mange unnskyldninger for å slippe listene mine.

thumb_IMG_0811_1024

Målene med kommentarer om hvordan det gikk:

  • Lese tre noveller i uka. Jeg har blitt skikkelig glad i noveller og det er en fin måte å bli kjent med mange forfattere på. Jeg har bare lest tre noveller: Å drepe et barn av Stig Dagermann. Dette er en novelle vi måtte lese på skolen, som jeg bare måtte lese igjen. Distansen mellom oss av Daniel Milford. Denne fins bare som e-bok. Merket på veggen av Virginia Woolf. En veldig spesiell forfatter, som jeg har begynt å like etter jeg begynte å studere skriving.
  • Lese ferdig «To venner «av Amalie skram. En del av Hellemyrsfolket. Denne har jeg helt glemt….
  • Lese to bøker. Jeg har valgt: «En liste for livet» av Lori Nelson Spielman og «En del av meg» av Maren Engelschiøn. De har jeg lest + flere andre bøker.
  • Skrive ferdig to artikler jeg har begynt på. Jeg fikk skrevet ferdig en, og sendt den inn til et magasin. 
  • Skrive 2 noveller. Dette fikk jeg ikke begynt på, men har mye klart i hodet. Nå er det bare å få alt ned på papiret.

Jeg har lest flere gode bøker i juni:

En liste for livet av Lori Nelson Spielman

En del av meg av Maren Engelschiøn

Ønskelisten av Grégoire Delacourt

En vakker dag av Colleen Hoover

You are a writer av Jeff Goins

Et helt halvt år av Jojo Moyes

thumb_IMG_0531_1024

Jeg er fornøyd med å ha lest så mye, og samlet inspirasjon til tekster. Notatboka blir flittig brukt når jeg leser. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å skrive mer denne måneden, men føler jeg har vært i en fase der jeg har samlet informasjon.

I juli skal jeg ikke ha mål. Det er ferietid, og jeg skal nyte skriving og lesing uten lister. Det blir spennende å se hvordan det går uten mål.

 

I dag er teksten min på kvinneguiden.no!

En tekst jeg har skrevet har blitt publisert på kvinneguiden.no. For noen uker siden skrev jeg at jeg endelig opplevde litt lykke. Jeg skrev ikke hva som hadde skjedd. Det er altså dette jeg har ventet på.

Jeg sendte inn en veldig personlig tekst til kvinneguiden sin skrivekonkurranse med tema styrke. Siden teksten er så personlig var det skikkelig skummelt å sende den inn.

For noen uker siden fikk jeg mail om at teksten var videre til finalen, og kom til å bli publisert. I dag er den hovedoppslag på kvinneguiden.no. Jeg skvatt til da jeg så den, og hjertet kommer nesten ut av brystet mitt. Lykke og skrekk er blandet i kroppen på en gang. Veldig rart å se denne saken på trykk.

 

fra kvinneguiden.no
fra kvinneguiden.no

I dag er jeg lykkelig for å ha fått publisert en tekst. Skrivingen har hjulpet meg masse med sorgen. Spesielt denne teksten, der jeg måtte virkelig kjenne på følelsene da jeg skrev. Jeg tenker at om teksten kan hjelpe en som kommer i samme situasjon, der barnet dør i magen, har den hatt en hensikt.

Hipp hurra!

Yuhuuu! I dag har jeg bursdag. Det er ikke alle bursdager jeg har likt, men i år synes jeg det er fantastisk. Hipp hurra!

De siste årene har jeg nesten hatt panikk ved hver bursdag. Det er som om jeg blir eldre, men hodet ikke følger etter.

I det siste har jeg tenkt mye på alder. Jeg syntes det var ille å bli 30. I fjor ble jeg 40 og likte ikke det så godt heller. Jeg følte at årene gikk så mye fortere enn meg. Hvordan skal jeg rekke alt når jeg på et blunk hopper fra 30 til 40 år. Jeg har så mye jeg vil oppleve, så mange steder jeg vil reise, og jeg vet enda ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor.

Jeg har funnet ut at det er helt tåpelig å henge seg opp i alderen. Det er jo bare et tall. Jeg har venner i mange aldersgrupper, og synes det er deilig å være der jeg er. I år omfavner jeg de 41 åra og er takknemlig. Nå går jeg inn i et nytt år med nye muligheter.

thumb_IMG_0747_1024

Her er punktene jeg skal feire i dag:

  • Endelig tør jeg å gå for skrivedrømmen
  • Jeg har solgt min første tekst
  • Jeg er sikrere på meg selv
  • Jeg har en fantastisk mann
  • Snille og omsorgsfulle barn.
  • Herlig familie
  • Gode venner
  • Venner og bekjente flere steder i verden
  • Nye venner
  • Jeg lærer noe nytt hele tiden

I dag skal jeg feire med to gode venninner, som jeg har blitt så glad i. Vi har så mye til felles, og er også veldig ulike. Tre venninner i forskjellige aldersgrupper 20, 30 og 40 åra. Jeg gleder meg til gode samtaler, god mat og vin i kveld.

Hipp hurra for å nyte den alderen man er!

 

 

Kjære mannen min

Det er hele 17 år siden jeg kunne kalle deg mannen min for første gang. En fantastisk dag, med duskregn i sløret.

Jeg er så glad for alle årene med deg. Vi har ledd, kranglet, kjeftet, grått og elsket. Jeg er glad for at vi ikke har bodd på en rosa sky. Tenk så kjedelig det hadde vært. Vi har vært gjennom mye, og jeg elsker deg høyere for hver dag.

I dag har vært gift i 17 år, og jeg så takknemlig for den kjærligheten du viser meg hver dag. Det går ikke en dag uten at du sier du elsker meg. Du er en mann som bryr deg om hvordan barna og jeg har det, og du er vanvittig tålmodig (det må du jo være for å være gift med en drømmer som meg).

bryllup 1999

Vi har fått felles interesser som reising og god vin. Jeg gleder meg til hver eneste reise med deg. Spesielt bilturene rundt i Europa. Når vi pakker bilen for å kjøre ut i verden uten å ha bestilt noe på forhånd. Vi opplever nye steder, treffer nye mennesker og koser oss med god mat. Jeg elsker å være impulsiv sammen med deg.

Du er støttende, og oppmuntrer meg alltid til å gå for drømmene mine. Det har vært mange drømmer, og jeg kan alltid diskutere ideene mine med deg. Du har alltid hatt en stor tro på meg. Større enn jeg selv har hatt. Noen ganger har jeg lånt din tro på meg, og det har jo alltid gått bra.

Takk for alle disse årene som kjæreste, venn, samtalepartner og sjelevenn.

Jeg elsker deg.

 

 

Et tomt rom i hjertet

I går kveld da jeg skulle legge meg ble jeg fylt av en tomhet. Dagene går og hverdagen kommer, selv etter å ha mistet noen man er glad i. Noen dager er tyngre enn andre.

Første gang jeg opplevde å miste et nært familiemedlem var jeg 16 år. Det var min mormor som døde, litt over 60 år gammel. Jeg husker jeg tenkte at det var så urettferdig at hun døde så tidlig. Hun var den som forsto meg best av alle. Jeg kunne komme med problemer som omhandlet gutter, venner, skole eller strikking. Etter å ha luftet de for mormor var ikke problemene så store lenger. Hun hadde den evnen.

Jeg sørget lenge. Hjertet mitt fikk et tomt rom. Livet gikk videre, og etterhvert fylte jeg det tomme rommet med minner. Alle de fantastiske minnene jeg hadde sammen med den beste mormoren jeg kunne ha fått. Jeg er så takknemlig for å ha hatt henne i livet mitt.

Af0sF2OS5S5gatqrKzVP_Silhoutte
unsplash.com

Etter mormor har jeg mistet flere som sto meg nært. De fleste etter et levd liv, og da har man minner å fylle hjertet sitt med. Det er godt å snakke med hverandre om fine minner og morsomme hendelser. For meg er det en måte å takle sorgen på, og fortsette et liv uten den man har mistet.

I mars døde vårt lille barn i magen, og igjen ble jeg overveldet av tomheten som fylte hjertet mitt. Livet har gått videre, men vi mangler ei lita jente. De få timene vi fikk sammen var hun allerede stille. Jeg har så lite minner å fylle det tomme rommet med.

Missing you comes in waves.Tonight I’m drowning…

Få dager etter hun ble født, kjøpte vi minnebok, stempler og fine penner. Jeg har ikke klart å begynne på denne boken, men nå tror jeg tiden er inne. Det blir fint å få samlet de få minnene vi har i en bok.

IMG_0665

Kanskje det hjelper meg å fylle det tomme rommet i hjertet mitt.

 

I dag bærer til til fjells

Om litt setter vi oss i bilen å kjører til fjells. Vi har campingvogn med spikertelt, Knerten,  som venter på oss i den Norske fjellheimen.

Kroppen min har visket til meg at den trenger hvile, men jeg har ikke lyttet. I dag har den byttet ut viskingen med høye rop og skrik. Jeg har derfor bestemt meg for å ta det helt med ro med familien i helgen.

Skrivesaker og masse lesestoff blir med, for der oppe kommer som regel inspirasjonen rekende på en fjøl. Jeg gleder meg også masse til å ta fatt på boka til Stephen King: On writing.

thumb_IMG_1898_1024

Vi skal få opp litt utemøbler og skikkelig nyte tilværelsen. Kanskje blir det en liten utflukt eller to også?

Har du noen planer for helgen?

I dag er jeg oppgitt, sint og lei meg!

I dag er jeg oppgitt, sint og lei meg. Jeg er oppgitt fordi vi er et samfunn som er utrolig kroppsfiksert. Jeg er sint fordi det ofte er voksne som skaper problemer for de unge. Jeg er lei meg fordi det er så utrolig mange unge som sliter med dårlig selvbilde. 

Jeg skal fortelle deg en historie om en glad liten jente. Hun var lykkelig uvitende om de utfordringer hun skulle møte i ungdomstiden. Hun var selvsikker, utadvendt, og glad i seg selv. En dag forandret kroppen hennes seg. Hun var i ferd med å gå fra jente til en ung kvinne.

photo-1464967569081-adaf461b4ea5

Den utadvendte lille jenta, ble til en sjenert, stille og usikker ungdom. Hun hadde problemer med å like den nye kroppen og de ekstra kiloene. Skolen reagerte på vektøkningen, og hun begynte å gå til samtaler hos helsesøster. Der ble hun veid og målt, og resultatene ble ført inn i en kurve. Helsesøster kom med en uttalelse at det var lurt å spise mindre. Dette resulterte i at den unge jenta ikke spiste på en uke, i frykt for å spise for mye. Dette ble heldigvis oppdaget før det gikk for langt.

Familien og jenta jobbet mye med å legge om kosten og innførte lørdagsgodt. Fokuset var på mat som var god og sunn. Jenta begynte også med fysiske aktiviteter. Alle tiltakene gjorde at selvtilliten sakte men sikkert kom tilbake. Hun følte hun mestret ting og fysikken ble bedre.

En dag kom et skikkelig tilbakeslag. Dette var igjen på helsestasjonen. Det stedet barn og unge blir henvist for å lære om mat og fysisk aktivitet. Alt gikk bra helt til vekt og høyde ble plottet inn, og det var tid for å se på kurven igjen. Denne kurven hadde nå sluttet å gå oppover, og med tiltakene de hadde gjort hjemme hadde den endret kurs. Dette ble dessverre ikke fokuset på denne samtalen.

wVlfnlTbRtK8eGvbnBZI_VolkanOlmez_005

Helsestasjonen var bare opptatt av BMI. Den tar ikke hensyn til kroppsbygning eller muskler. Det ble heller ikke tatt hensyn til at det var ei ung sårbar jente. Alt foreldrene hadde jobbet for falt i grus. Jenta, som hadde vært så stolt, kom nedbrutt ut fra denne samtalen. Det ble ikke snakket om at hun hadde vært flink som bare spiste sukker på lørdagene. Hun fikk ikke beskjed at det var kjempe bra jobba, og at kurven hadde endret retning. Fokuset lå bare på høy BMI.

Dette gjøre meg sint og fortvilet, for det er utrolig mange unge som sliter. Presset er vanvittig stort for at alle skal ha «perfekte» kropper. Det er viktig å lære unge om kosthold og helse, men vi må tenke på hvordan det blir gjort. Her har foreldre, skole og helsemyndighetene et enormt ansvar.

Vil vi ha et samfunn der store deler av de unge lider av spiseforstyrrelser?

 

 

 

Bøker til inspirasjon i Juni

Jeg leser masse. Ikke bare bøker, men også noveller, artikler og blogger. Jeg elsker ord og gode historier. 

Det var meningen at jeg skulle skrive dette blogginnlegget i går, men noen ganger kommer det ting i veien. I dag kommer jeg med tips om to gode bøker jeg har lest i det siste, og som har gitt meg inspirasjon. Dette er gode historier som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg. Kanskje du får noen tips til lesestoff i ferien?

En liste for livet av Lori Nelson Spielman

en-liste-for-livet

Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv. Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.

Jeg ble lei meg når jeg hadde lest ut » En liste for livet». Den ga meg latter, gråt og ettertanke. Jeg hadde rett og slett lyst til å lese mye mer om Brett. Dette er den første boken til forfatteren, og jeg kan nesten ikke vente til hennes andre roman kommer ut på norsk nå i Juni.

-Denne boken tilhører hver eneste jente og kvinne som ser ordet «drøm» og tenker verb, ikke substantiv, Lori Nelson Spielman

Jeg synes boka er fantastisk og anbefaler den til alle som leter etter en god historie i sommer.

Vikingarven av Jan Ragnar Nymoen

9788269012507_product_full

Malte Moody, nestleder for sikkerhetsavdelingen i Western Norwegian Oil, har invitert Peggy Browning med på ferie til Sør-Afrika. Hun er datter til den amerikanske chargés d’affaires i Oslo. Uten varsel blir Malte alvorlig syk. Han klarer ikke å skille fantasi fra virkeligheten og angriper Peggy, som vettskremt flykter fra hotellet. På Gardemoen springer hun ut i veien foran en piratdrosje og blir livstruende skadet.

Dette er en veldig god spenningsroman, der DNA er brukt for å koble nåtid mot vikingtid. Boka var spennende fra begynnelse til slutt. Jeg følte jeg ble dratt inn i boka og var med på hendelsene. Forfatteren lover en uventet slutt og han holder det han lover. Dette er Jan Ragnar Nymoen’s debutroman, og jeg håper det kommer flere bøker med Malte Moody i hovedrollen.

Denne boka var skrevet med et fantastisk plott. Jeg anbefaler denne til alle som leter etter en god spenningsroman å lese i sommer.

Har du noen gode boktips?