Hvor blir det av Ole Lukkøye?

I det siste har ikke Ole Lukkøye kommet på besøk på kvelden. Han har kommet slentrende tidlig på morgenen når mørket blir avløst av lys. Hva slags tid er det å komme på?

Søvnekspert Ole Lukkøye har sviktet meg helt. Det er ganske irriterende i grunn. Alle i huset har gått å lagt seg. Jeg tenkte at jeg ble trøtt bare jeg ligger å leser litt. Neida, det går ikke. Ole Lukkøye har helt glemt meg, der jeg ligger å venter. Kanskje han har havnet på et nachspiel? Han var innom huset tidligere i kveld, og tenkte jeg kunne vente til han hadde festet ferdig. Alle de andre har han jo vært hos.

De små cellene inne i hodet mitt, som kalles hjerneceller, jobber på spreng. Jeg kjenner jeg har behov for søvn, men de arbeidsomme cellene jobber og lager et voldsomt spetakkel der oppe. Jeg tror faktisk de ommøblerer. I de siste dagene har jeg lest, lest og lest. Nå benytter de små krapylene natten til å gjøre om oppe i hjernen min, og Lukkøye glimrer med sitt fravær.

Klokka går. Nå kommer han nok snart med paraplyen sin. Jeg håper det. For nå har jeg skrevet dette blogginnlegget, begynt på bok nr. 2 av Hellemyrsfolket og godt tur med hundene. Faktisk begynner jeg å få lyst på kaffe. Det er jo som å låse døra og nekte Lukkøye å komme inn. Så forbanna er jeg ikke. Jeg er bare litt små fornærmet.

Snart våkner huset til liv. Hvor er han slabbedasken når jeg trenger han? Nå trenger jeg virkelig magisk sovepulver. Siden jeg ikke kan synge får jeg håper han lytter til Kim Larsen….

Legg inn en kommentar