Hipp hurra!

Yuhuuu! I dag har jeg bursdag. Det er ikke alle bursdager jeg har likt, men i år synes jeg det er fantastisk. Hipp hurra!

De siste årene har jeg nesten hatt panikk ved hver bursdag. Det er som om jeg blir eldre, men hodet ikke følger etter.

I det siste har jeg tenkt mye på alder. Jeg syntes det var ille å bli 30. I fjor ble jeg 40 og likte ikke det så godt heller. Jeg følte at årene gikk så mye fortere enn meg. Hvordan skal jeg rekke alt når jeg på et blunk hopper fra 30 til 40 år. Jeg har så mye jeg vil oppleve, så mange steder jeg vil reise, og jeg vet enda ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor.

Jeg har funnet ut at det er helt tåpelig å henge seg opp i alderen. Det er jo bare et tall. Jeg har venner i mange aldersgrupper, og synes det er deilig å være der jeg er. I år omfavner jeg de 41 åra og er takknemlig. Nå går jeg inn i et nytt år med nye muligheter.

thumb_IMG_0747_1024

Her er punktene jeg skal feire i dag:

  • Endelig tør jeg å gå for skrivedrømmen
  • Jeg har solgt min første tekst
  • Jeg er sikrere på meg selv
  • Jeg har en fantastisk mann
  • Snille og omsorgsfulle barn.
  • Herlig familie
  • Gode venner
  • Venner og bekjente flere steder i verden
  • Nye venner
  • Jeg lærer noe nytt hele tiden

I dag skal jeg feire med to gode venninner, som jeg har blitt så glad i. Vi har så mye til felles, og er også veldig ulike. Tre venninner i forskjellige aldersgrupper 20, 30 og 40 åra. Jeg gleder meg til gode samtaler, god mat og vin i kveld.

Hipp hurra for å nyte den alderen man er!

 

 

Kjære mannen min

Det er hele 17 år siden jeg kunne kalle deg mannen min for første gang. En fantastisk dag, med duskregn i sløret.

Jeg er så glad for alle årene med deg. Vi har ledd, kranglet, kjeftet, grått og elsket. Jeg er glad for at vi ikke har bodd på en rosa sky. Tenk så kjedelig det hadde vært. Vi har vært gjennom mye, og jeg elsker deg høyere for hver dag.

I dag har vært gift i 17 år, og jeg så takknemlig for den kjærligheten du viser meg hver dag. Det går ikke en dag uten at du sier du elsker meg. Du er en mann som bryr deg om hvordan barna og jeg har det, og du er vanvittig tålmodig (det må du jo være for å være gift med en drømmer som meg).

bryllup 1999

Vi har fått felles interesser som reising og god vin. Jeg gleder meg til hver eneste reise med deg. Spesielt bilturene rundt i Europa. Når vi pakker bilen for å kjøre ut i verden uten å ha bestilt noe på forhånd. Vi opplever nye steder, treffer nye mennesker og koser oss med god mat. Jeg elsker å være impulsiv sammen med deg.

Du er støttende, og oppmuntrer meg alltid til å gå for drømmene mine. Det har vært mange drømmer, og jeg kan alltid diskutere ideene mine med deg. Du har alltid hatt en stor tro på meg. Større enn jeg selv har hatt. Noen ganger har jeg lånt din tro på meg, og det har jo alltid gått bra.

Takk for alle disse årene som kjæreste, venn, samtalepartner og sjelevenn.

Jeg elsker deg.

 

 

Et tomt rom i hjertet

I går kveld da jeg skulle legge meg ble jeg fylt av en tomhet. Dagene går og hverdagen kommer, selv etter å ha mistet noen man er glad i. Noen dager er tyngre enn andre.

Første gang jeg opplevde å miste et nært familiemedlem var jeg 16 år. Det var min mormor som døde, litt over 60 år gammel. Jeg husker jeg tenkte at det var så urettferdig at hun døde så tidlig. Hun var den som forsto meg best av alle. Jeg kunne komme med problemer som omhandlet gutter, venner, skole eller strikking. Etter å ha luftet de for mormor var ikke problemene så store lenger. Hun hadde den evnen.

Jeg sørget lenge. Hjertet mitt fikk et tomt rom. Livet gikk videre, og etterhvert fylte jeg det tomme rommet med minner. Alle de fantastiske minnene jeg hadde sammen med den beste mormoren jeg kunne ha fått. Jeg er så takknemlig for å ha hatt henne i livet mitt.

Af0sF2OS5S5gatqrKzVP_Silhoutte
unsplash.com

Etter mormor har jeg mistet flere som sto meg nært. De fleste etter et levd liv, og da har man minner å fylle hjertet sitt med. Det er godt å snakke med hverandre om fine minner og morsomme hendelser. For meg er det en måte å takle sorgen på, og fortsette et liv uten den man har mistet.

I mars døde vårt lille barn i magen, og igjen ble jeg overveldet av tomheten som fylte hjertet mitt. Livet har gått videre, men vi mangler ei lita jente. De få timene vi fikk sammen var hun allerede stille. Jeg har så lite minner å fylle det tomme rommet med.

Missing you comes in waves.Tonight I’m drowning…

Få dager etter hun ble født, kjøpte vi minnebok, stempler og fine penner. Jeg har ikke klart å begynne på denne boken, men nå tror jeg tiden er inne. Det blir fint å få samlet de få minnene vi har i en bok.

IMG_0665

Kanskje det hjelper meg å fylle det tomme rommet i hjertet mitt.

 

I dag bærer til til fjells

Om litt setter vi oss i bilen å kjører til fjells. Vi har campingvogn med spikertelt, Knerten,  som venter på oss i den Norske fjellheimen.

Kroppen min har visket til meg at den trenger hvile, men jeg har ikke lyttet. I dag har den byttet ut viskingen med høye rop og skrik. Jeg har derfor bestemt meg for å ta det helt med ro med familien i helgen.

Skrivesaker og masse lesestoff blir med, for der oppe kommer som regel inspirasjonen rekende på en fjøl. Jeg gleder meg også masse til å ta fatt på boka til Stephen King: On writing.

thumb_IMG_1898_1024

Vi skal få opp litt utemøbler og skikkelig nyte tilværelsen. Kanskje blir det en liten utflukt eller to også?

Har du noen planer for helgen?

I dag er jeg oppgitt, sint og lei meg!

I dag er jeg oppgitt, sint og lei meg. Jeg er oppgitt fordi vi er et samfunn som er utrolig kroppsfiksert. Jeg er sint fordi det ofte er voksne som skaper problemer for de unge. Jeg er lei meg fordi det er så utrolig mange unge som sliter med dårlig selvbilde. 

Jeg skal fortelle deg en historie om en glad liten jente. Hun var lykkelig uvitende om de utfordringer hun skulle møte i ungdomstiden. Hun var selvsikker, utadvendt, og glad i seg selv. En dag forandret kroppen hennes seg. Hun var i ferd med å gå fra jente til en ung kvinne.

photo-1464967569081-adaf461b4ea5

Den utadvendte lille jenta, ble til en sjenert, stille og usikker ungdom. Hun hadde problemer med å like den nye kroppen og de ekstra kiloene. Skolen reagerte på vektøkningen, og hun begynte å gå til samtaler hos helsesøster. Der ble hun veid og målt, og resultatene ble ført inn i en kurve. Helsesøster kom med en uttalelse at det var lurt å spise mindre. Dette resulterte i at den unge jenta ikke spiste på en uke, i frykt for å spise for mye. Dette ble heldigvis oppdaget før det gikk for langt.

Familien og jenta jobbet mye med å legge om kosten og innførte lørdagsgodt. Fokuset var på mat som var god og sunn. Jenta begynte også med fysiske aktiviteter. Alle tiltakene gjorde at selvtilliten sakte men sikkert kom tilbake. Hun følte hun mestret ting og fysikken ble bedre.

En dag kom et skikkelig tilbakeslag. Dette var igjen på helsestasjonen. Det stedet barn og unge blir henvist for å lære om mat og fysisk aktivitet. Alt gikk bra helt til vekt og høyde ble plottet inn, og det var tid for å se på kurven igjen. Denne kurven hadde nå sluttet å gå oppover, og med tiltakene de hadde gjort hjemme hadde den endret kurs. Dette ble dessverre ikke fokuset på denne samtalen.

wVlfnlTbRtK8eGvbnBZI_VolkanOlmez_005

Helsestasjonen var bare opptatt av BMI. Den tar ikke hensyn til kroppsbygning eller muskler. Det ble heller ikke tatt hensyn til at det var ei ung sårbar jente. Alt foreldrene hadde jobbet for falt i grus. Jenta, som hadde vært så stolt, kom nedbrutt ut fra denne samtalen. Det ble ikke snakket om at hun hadde vært flink som bare spiste sukker på lørdagene. Hun fikk ikke beskjed at det var kjempe bra jobba, og at kurven hadde endret retning. Fokuset lå bare på høy BMI.

Dette gjøre meg sint og fortvilet, for det er utrolig mange unge som sliter. Presset er vanvittig stort for at alle skal ha «perfekte» kropper. Det er viktig å lære unge om kosthold og helse, men vi må tenke på hvordan det blir gjort. Her har foreldre, skole og helsemyndighetene et enormt ansvar.

Vil vi ha et samfunn der store deler av de unge lider av spiseforstyrrelser?

 

 

 

Bøker til inspirasjon i Juni

Jeg leser masse. Ikke bare bøker, men også noveller, artikler og blogger. Jeg elsker ord og gode historier. 

Det var meningen at jeg skulle skrive dette blogginnlegget i går, men noen ganger kommer det ting i veien. I dag kommer jeg med tips om to gode bøker jeg har lest i det siste, og som har gitt meg inspirasjon. Dette er gode historier som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg. Kanskje du får noen tips til lesestoff i ferien?

En liste for livet av Lori Nelson Spielman

en-liste-for-livet

Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv. Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.

Jeg ble lei meg når jeg hadde lest ut » En liste for livet». Den ga meg latter, gråt og ettertanke. Jeg hadde rett og slett lyst til å lese mye mer om Brett. Dette er den første boken til forfatteren, og jeg kan nesten ikke vente til hennes andre roman kommer ut på norsk nå i Juni.

-Denne boken tilhører hver eneste jente og kvinne som ser ordet «drøm» og tenker verb, ikke substantiv, Lori Nelson Spielman

Jeg synes boka er fantastisk og anbefaler den til alle som leter etter en god historie i sommer.

Vikingarven av Jan Ragnar Nymoen

9788269012507_product_full

Malte Moody, nestleder for sikkerhetsavdelingen i Western Norwegian Oil, har invitert Peggy Browning med på ferie til Sør-Afrika. Hun er datter til den amerikanske chargés d’affaires i Oslo. Uten varsel blir Malte alvorlig syk. Han klarer ikke å skille fantasi fra virkeligheten og angriper Peggy, som vettskremt flykter fra hotellet. På Gardemoen springer hun ut i veien foran en piratdrosje og blir livstruende skadet.

Dette er en veldig god spenningsroman, der DNA er brukt for å koble nåtid mot vikingtid. Boka var spennende fra begynnelse til slutt. Jeg følte jeg ble dratt inn i boka og var med på hendelsene. Forfatteren lover en uventet slutt og han holder det han lover. Dette er Jan Ragnar Nymoen’s debutroman, og jeg håper det kommer flere bøker med Malte Moody i hovedrollen.

Denne boka var skrevet med et fantastisk plott. Jeg anbefaler denne til alle som leter etter en god spenningsroman å lese i sommer.

Har du noen gode boktips?

 

 

 

Inspirasjonsuke på bloggen!

Velkommen til ny uke. Denne uka vil jeg starte med inspirasjonsuker på bloggen. En uke i måneden vil jeg dele gode bøker, filmer og andre ting som inspirerer meg. Om du ikke skriver kan du få gode tips til underholdning i sommer.

Jeg elsker gode historier i alle former. Det kan være bøker, lydbøker, e-bøker, filmer, serier eller bilder. Etter jeg begynte å skrive, koser jeg meg ekstra med alt som kan gi meg inspirasjon. De første bøkene kommer i et innlegg i morgen.

Inspirasjon fra bilder

I går var jeg på tur i skogen. Det var helt magisk når det ble helt stille, og det eneste jeg hørte var kvister som knakk, summing fra mygg og fuglekvitter. Jeg tok et bilde som ga meg masse inspirasjon da jeg kom hjem. Under bilde kommer det første utkastet fra begynnelsen av liten historie jeg diktet på i natt. Det er et eksempel på at man kan finne historier overalt om man bare leter.

De dype skoger i inspirasjonsuka

I de dype skoger

Jeg var på joggetur langt inne i de dype skoger. Det var varmt og svetten rant. T-skjorten var klam, og jeg måtte stoppe for å tørke dråpene som rant ned i øynene. Saltet sved. Jeg stoppet ved en gammel steinmur som var dekket med mose, og strøk armen over øynene. Fuglene sang og jeg prøvde å få igjen pusten etter den siste spurten. Munnen var knusktørr, så jeg tok vannflasken opp til munnen for å drikke. Med ett kjente jeg en ilende smerte i hodet i det en kongle traff meg med stor kraft. -Hvem gjorde det, ropte jeg ut i den stille skogen. Det første jeg tenkte var at det var pøbelstreker. Noen hadde det sikkert gøy ved å prøve å skremme meg. Men ingen svarte. Fuglekvitter og pusten min var det eneste jeg hørte. (Kanskje dette blir en hel historie en dag)

Hva inspirerer deg?

 

En liten reise ut i verden

Jeg begynte helga med å ta en liten reise ut i verden. Nærmere bestemt til Oslo. Jeg lærte denne dagen at jeg ikke trenger å reise så langt for å finne inspirasjon.

Dagen begynte mye tidligere enn planlagt for jeg fikk kjøre med mannen min til Asker. Derfra var jeg turist og tok toget til Nationaltheatret. På denne togturen observerte jeg alle mine medpassasjerer og det var så spennende. Vognen var fylt av parfymer i alle varianter, svette og sigarettlukt. Det er utrolig mange som går med ørepropper som er mer tilstede i musikkens verden enn der de egentlig er. Forretningsmenn som snakker så høyt i telefonen at man skulle tro de var alene. Jeg fikk med meg at en mann ikke hadde fått innkalling til et møte han skulle vært på, og en annen hørte jeg mailadressen til. Rundt meg ble det snakket på norsk, spansk og indisk (tror jeg). Jeg var en spion som trakk til meg alt jeg klarte å observere for å skrive det ned ved første anledning.

holberg
Måtte hilse på Ludvig

Fra stasjonen gikk jeg sakte og lurte litt på hva jeg skulle finne på. Kjøpte en kopp kaffe og fant meg en benk i skyggen. Der tok jeg fram notatblokka og satte meg for å skrive. Vanligvis stopper hjernen hver gang jeg får en penn i handa når jeg skal friskrive, men på denne benken fløt alt fritt. Etter en liten stund hadde jeg skrevet ned fem sider. -Wow, er det bare en benk i en storby som skal til får å få pennen til å gå av seg selv, tenkte jeg. Jeg skrev om damen som satt lenge ved fontenen og snakket i mobilen, om de japanske turistene som spurte om veien, om været og følelsene jeg fikk ved å sitte uforstyrret på en benk. A-ha opplevelsen ved å reise til et sted der ingen kjenner meg å observere gjorde meg veldig optimistisk.

kaffe og notatbok
kaffe og notatbok

Glad og fornøyd gikk jeg med lette skritt videre mot Eldorado bokhandel. Jeg gikk forbi turisten som filmet hotellet og snakket i telefonen om hvor flott det var. Bena mine stoppet opp ved sitatene fra Ibsens verker som preger gata i Karl Johan. Videre gikk jeg forbi turister som hastet avgårde med kofferter, tiggere med koppen foran seg, folk på vei til jobb, gateselgere, ungdommer med propper i ørene, selgere av =Oslo, mødre med barnevogner og enda flere turister. Når jeg gikk på oppdagelsesferd fant jeg utrolig mange historier. Jeg ble veldig nyskjerrig på mange av personene. Kanskje jeg bruker  noen i historiene mine og dikter videre om hvem de er.

På denne reisen fant jeg ut at jeg ikke trenger å reise så langt ut i verden får å finne spennende historier. Jeg fant også ut at det er nyttig med en liten reise en gang i blant. Det eneste jeg trenger er god tid, notatblokk og penn.

Follow my blog with Bloglovin

 

 

Norges første indieforfatterseminar

Fredag 3. juni var jeg på Norges første indieforfatterseminar. En fantastisk dag med mye læring, inspirerende mennesker og mange spørsmål.

Først og fremst er det kanskje noen som lurer på hva en indieforfatter er? Det gjorde i hvert fall jeg første gang jeg hørte det. Ordet indie står for independent og betyr at man er uavhengig. En indieforfatter har ikke et stort forlag i ryggen, men tar seg av alle funksjonene et forlag ville gjort (ofte med innleid hjelp). På denne måten beholder forfatteren kontrollen over bokutgivelsen.

Arrangørene av treffet var Kristin Over-Rein og Daniel Milford. Begge to er veldig dyktige og inspirerende. Kristin har gitt ut boka: «Gi ut din egen e-bok«. Dette er en bok jeg ble veldig nyskjerrig på og som jeg skal skaffe meg. Daniel Milford har gitt ut: «Plant-Man» og en novelle som heter «Distansen mellom oss«. Dette er også bøker jeg skal lese i nærmeste fremtid.

forfatterseminar

På treffet var det først en faglig del fra kl.12-16 i Eldorado bokhandel i Oslo. Etterhvert som timene gikk ville jeg at det aldri skulle ta slutt. Jeg sugde til meg all informasjon som en svamp og fikk et helt annet syn på det å være indieforfatter. Et kjempe spennende tema jeg skal tenke grundig over mens jeg skriver på boka mi.

Eldorado bokhandel og ebok.no

Første mann ut var Christian Skrede som er daglig leder i Eldorado bokhandel. En livlig mann som brenner for bøker. Han snakket om indiforfatteres muligheter for hylleplass i bokhandelen og tanker om print-on-demand i fremtiden. Jeg fikk energi av denne mannen og hans fremtidsplaner.

Elisabeth Sellevold er leder i ebok.no og snakket om deres satsning på selvpublisering. Det virket plutselig ikke så vanskelig å gi ut en e-bok. Vi fikk også høre at e-bok salget øker i Norge.

Erfaringer fra indieforfattere

Daniel Milfort snakket om hvorfor han satser kun digitalt. Han gir ut e-bøker og ikke i papir. Spennende å høre hans meninger og erfaringer.

Marit Bødtker snakket om erfaringer med Print-on-demand. Dette er ogå et spennende tema. Supert å høre erfaringene til de som har testet ut løsninger.

Bjørn Andreas Bull-Hansen snakket om det å ha eget forlag. Han har skrevet flere bøker som har blitt gitt ut av forlag. Nå har han startet eget forlag. Dette er vel den løsningen som tilltalte meg minst. Men interessant å høre om erfaringer ved å være utgitt av et forlag vs. gi ut på eget forlag.

BoldBooks

Etter forfatterene fikk presentert den norske prosjektet BoldBooks med satsning på selvpublisering. Det kommer til å bli en samlet tjenester og verktøy som gjør det enkelt for forfattere å utgi og selge egne bøker med god kvalitet. Gründerne er Kristin Over-Rein, Ole Kristian Rønningen og Bjarte Kvalheim. For meg som har null erfaring i å gi ut bøker synes jeg dette var super spennende. Om jeg velger å utgi boka selv kommer jeg til å trenge hjelp, og da er det enkelt å ha alt på et sted. Jeg heier på dette prosjektet.

Tekstarbeid og markedsføring

Manuskonsulent Jørgen Moltubak snakket om de ulike trinnene og rollene i profesjonelt tekstarbeid. Han tok opp tema som språkvask og korrektur. Veldig interessant og jeg fikk noen gode navn på blokka når jeg kommer så langt i skriveprosessen.

Helt til slutt fikk vi super gode tips om markedsføring av litteratur. Denne lærerike slutten sto bokpromotør Ida Fjeldbraaten seg av. Her var det mange gode tips om hva man burde gjøre og ikke gjøre.

Sosial middag

Den perfekte avslutningen i Oslo var den sosiale delen der vi spiste og koste oss. Jeg ble kjent med mange hyggelige forfattere og forhåpentligvis blivende forfattere. Skravla gikk og jeg plukket opp tips fra den ene og den andre. Nå må alt sorteres og jeg må etterhvert ta valgene som er riktig for meg.

Om du er en indieforfatter eller ønsker å bli det, så finnes det en lukket facebookgruppe som heter indieforfatterforum

 

 

Det beste stedet for en bokelsker

I dag har jeg kost meg på det beste stedet for en bokelsker. Nemlig biblioteket. Jeg har også oppdaget en låneapp for e-bøker.

Da jeg var barn elsket jeg biblioteket og hjalp gjerne til på skolebiblioteket. Jeg tror jeg skravlet hull i hodet på bibliotekaren. Det var fantastisk å stå ved hyllene å finne så mange spennende bøker jeg kunne drømme meg bort med. Jeg hadde alltid et lass av bøker med meg hjem i sekken.

Paradis for en bokelsker

Her om dagen kom jeg på at det er over åtte år siden jeg har vært på biblioteket i Tønsberg. Jeg har vært på biblioteket her jeg bor, men det er så lite og begrenset. I dag da jeg måtte jeg vente litt i byen, tok jeg med laptopen og reiste på biblioteket. Det første jeg gjorde var å skaffe meg et nytt lånekort. Det gamle ligger sikkert i en gammel lommebok eller noe. Jeg rigget meg til å fikk skrevet mye mer enn jeg bruker å gjøre hjemme. Stemningen, lydene og alle bøkene framkalte alle følelsene jeg hadde glemt jeg hadde. Jeg har forelsket meg på nytt i biblioteket.

 

Paradis for en bokelsker
Paradis for en bokelsker

Lang ønskeliste

Ønskelista over alle bøkene jeg vil lese har blitt enorm. Ikke har jeg plass til alle hjemme, og jeg kommer til å bruke mange år til å få råd til å kjøpe alle. Det er jo helt fantastisk å låne de bøkene jeg ikke har tenkt å lese mange ganger.

Låneapp

I det siste har jeg blitt veldig glad i e-bøker. Det er så enkelt og de tar ikke plass. Jeg ble så glad da jeg oppdaget at det finnes en app der man kan låne e-bøker. Det eneste man trenger er et lånekort til et bibliotek som er tilknyttet tjenesten. Det fikk jeg i dag og vips så kan jeg låne bøker på mobilen. Tid og penger spart. Appen heter eBokBib og jeg synes den er genial.

Jeg har lovet meg selv at jeg skal bruke biblioteket oftere. Jeg gleder meg til neste tur. Det er en kafé der også, så det er ingen grunn til å ikke ta turen neste skrivedag.