Hvordan gikk målene for Mai?

I begynnelsen av Mai skrev jeg et innlegg om mine mål for måneden. Hvordan gikk det? Klarte jeg alle målene jeg satte meg?

Jeg klarte ikke målene men jeg klarte mye mer enn jeg hadde gjort uten mål. Jeg er glad i sitatet: -Reach for the moon. If you fall short at least you will be among the stars. Alt i alt er jeg fornøyd med måneden.

Foto:
Foto: Unsplash

Her er målene med kommentar om hvordan det gikk:

  1. Jeg skal lese eller lytte til en novelle hver dag. Her klarte jeg 11 noveller. Jeg leste i tillegg romanen Vikingarven av Jan Ragnar Nymoen. Liste over novellene står lenger ned på siden.
  2. Jeg skal lese en klassiker. I mai har jeg valgt ut Sjur Gabriel som er første bok om Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Hellemyrsfolket blir betraktet som et av hovedverkene i norsk litteratur så det er på tide at jeg leser bøkene. Dette punket klarte jeg, og jeg begynte også på neste bok i Hellemyrsfolket som er: To venner. Jeg likte Sjur Gabriel veldig godt. Sjur Gabriel skildrer alkoholisme, vold, kjærlighet, familie, fattigdom og barnedød på en realistisk måte.
  3. Jeg skal lese 4 sider eller mer i Merete Morken Andersens bok: Skriveboka hver dag. I denne boka fikk jeg lest 48 sider. 
  4. Jeg skal se en video eller gjøre en oppgave på kurset til Vivian Songe: Finn din skriveglød hver dag. Det er et fantastisk kurs som har hjulpet meg i å bli kvitt skrivesperra jeg har hatt i årevis. På dette punktet gjorde jeg det bra i 5 dager og så sa det stopp. 5 oppgaver fikk jeg gjort.
  5. Jeg skal skrive, skrive, skrive. Jeg har mange prosjekter på gang og i mai skal jeg skrive minst to sider om dagen. Uansett om jeg har noe å skrive eller ei. Jeg har oppdaget at om jeg setter meg ned å skriver noe, hva som helst, så kommer det alltid litt som kan brukes til ett eller annet. Her gjorde jeg det heller ikke så bra. Jeg fikk skrevet noe, men ikke så mye som jeg hadde planer om.

Foto: Unsplash

 

Noveller jeg har lest i Mai:

  1. Girl in the mirror av Cecelia Ahern
  2. Et perfekt bankran av Gert Nygårdshaug
  3. Tatt av strømmen av Gunnar Staalesen
  4. Sønnesønnen av Karin Fossum
  5. The way up to heaven av Roald Dahl
  6. Snill av Gro Dahle
  7. Tre kvinner av Ingvar Ambjørnsen
  8. The happy prince av Oscar Wilde
  9. Liket i myra av Tom Egeland
  10. Karen av Alexander L. Kielland
  11. Den magiske dressen av Tom Egeland

Hvorfor jeg ikke klarte alle målene:

For det første satte jeg meg for store mål. Det skal jeg justere neste måned. For det andre skjedde det ting i livet mitt som tok et stort jafs av energi og oppmerksomhet. Det håper jeg ikke skjer i Juni.

Welcome June! Følg med, i morgen kommer målene for Juni.

 

Novelle, historien som er større enn seg selv

Jeg holder på å sette meg inn i skrivekunsten. For å bli en god skribent må man lese masse og skrive, skrive, skrive. Men hva burde jeg begynne med å skrive? 

For litt siden så jeg en forelesning med Ray Bradbury. Han har skrevet mer enn 30 bøker og 600 noveller og dikt i sin forfatterkarriere. Dette betyr at han vet hva han snakker om når det gjelder temaet skriving. Det er et tips han kom med som satte seg fast i hjernecellene mine. Han anbefaler at man ikke begynner å skrive en bok når man er i begynnelsen av skrivekarrieren. -Begynn å skrive noveller, sier han. Han fortsetter med å si at man kan skrive en novelle i uka og når det har gått et år sitter man med 52 noveller. Det går ikke å skrive 52 dårlige noveller. Man blir bedre til å skrive når man skriver mye og plutselig dukker det opp en nydelig historie.

Novelle

Jeg ble veldig nyskjerrig på sjangeren etter å ha hørt på Ray Bradbury. -Hva er en novelle? Det engelske ordet short story er mye enklere å forstå og høres ikke så skummelt ut. En novelle er rett og slett en kort historie. Jeg husket litt fra skolen og jeg har lest mange noveller i det siste, men hvordan jeg skulle skrive en var jeg litt usikker på. Jeg kom over boken: Slik skriver du noveller av Guttorm Nilsen.

thumb_IMG_0522_1024

Gode tips

Det er en liten bok på under 100 sider. Den forklarer veldig godt hvordan man skriver korte historier. Forfatteren konsentrerer seg mest om kriminal og kjærlighetsnoveller, men tipsene kan også brukes i andre type noveller. Jeg har lest halve boka og synes jeg lærer mye. Siden boka er fra 1993 bærer den preg av at man skrev brev og brukte oppslagsverk, istedenfor mail og internett.

Større enn seg selv

Sjangeren novelle er spennende og utfordrende. Nils Johan Rud sa at en novelle er en historie som er større enn seg selv. Ved hjelp av få ord skal du skape en levende historie som underholder. Siden den er kort må det meste sies mellom linjene. Dette skal jeg øve meg på nå som jeg har en lærebok. Det blir spennende å se om det dukker opp en nydelig historie etter å ha skrevet 30-40 noveller. Ønsk meg lykke til!

Hipp hurra for Pusemamma!

I dag har en venninne av meg bursdag. Siden hun har en veldig fin blogg er dette innlegget en gave til henne.

Silje skriver bloggen Pusemamma. Hun er mamma til to katter som heter Max og Sander. På bloggen skriver hun blant annet om kattene og prosjekter hun holder på med. Hun har vært gjennom helvetesuka til Erik Bertrand Larssen og i det siste skal hun gå 10 000 skritt hver dag i 10 dager. Klikk deg inn på bloggen hennes og kos deg. Jeg er så imponert over alt hun får til.

Foto: unsplash.com
Foto: unsplash

En god venninne

Silje og jeg har ikke kjent hverandre så veldig lenge, men hun har lært meg masse og har vært en veldig god støtte for meg i vanskelige tider. Hun er frilansjournalist, nettstudent og skuespiller. Silje har mye mer erfaring enn meg i å skrive så av henne har jeg mye å lære. Hun er også en av de jeg plager med tekster og som bruker sin tid til å gi supre tilbakemeldinger. Hipp hurra for venninner som skriver.

Foto: unsplash
Foto: unsplash

Foto session

Tidligere i denne uka trengte jeg bilder av meg selv. Silje har så fine bilder på bloggen sin, og da jeg spurte henne om hun kunne ta bilder av meg sa hun heldigvis ja. Heldiggrisen meg fikk fine bilder jeg kunne bruke til både bloggen og andre ting.

Foto: Silje Reistad
Foto: Silje Reistad, Vase: Janniche Paulsen 

Gratulerer så mye med 24 års dagen, Silje! Du er fantastisk og jeg er så glad jeg har truffet deg. Hipp hurra for deg!

Planene som gikk opp i røyk

Har du noen gang hatt en plan for dagen? Ting man gleder seg til å gjøre, men så med et trylleslag er halve dagen gått opp i røyk. 

I går kveld lagde jeg en plan i hodet mitt. I morgen skal jeg skrive blogginnlegg, skrive på boka jeg endelig har begynt på, og lese ferdig en bok. Hele dagen skulle jeg bruke på skriving, lesing og en liten tur til legen.

Jeg var tidlig oppe og satte meg ved skrivebordet sammen med en kopp kaffe. Det tok ikke så lang tid før jeg ble trukket til den «onde» facebook for å sjekke hva som hadde skjedd i løpet av natta. Der satt jeg å leste og koste meg helt til det var tid for å gå til legen. Det tar meg to minutter å gå til legen, så det sier seg selv at det ikke tok så lang tid før jeg var hjemme igjen.

thumb_IMG_0411_1024

Vel hjemme var jeg klar for mine selvpålagte oppgaver for dagen. Vips så ble jeg trukket mot den «onde» mailen og grupper på facebook jeg er med i. Jeg hoppet rundt på nettet og oppdaget stadig nye spennende sider, blogger og kjøpte meg til og med en e-bok. På et tidspunkt lagde jeg meg en kopp kaffe, spiste frokost/lunsj og tok ut og inn av oppvaskmaskinen.

Etter en stund ved skrivebordet tittet jeg på klokka. Jeg fikk sjokk. Er den allerede 15.00??? Det gikk opp for meg at jeg hadde brukt hele dagen på å fordype meg i andre ting enn planen for dagen.

Det positivet med å gå seg bort og ikke få gjort planlagte ting er at jeg i dag har oppdaget mange spennende blogger, har fått oppdatert meg i kurs-gruppene jeg er med i, har skrevet dette spontane innlegget, og at jeg kan møte helga med en spennende ungdomsbok.

Lærdommen for meg selv i dag er: det er aldri så dumt at det ikke er godt for noe.

 

Det året det var så bratt

Det siste året har det vært mange nedturer. Jeg kaller det for det året som var så bratt. En ulykke kommer sjelden alene er det noen som sier og det har stemt for oss.

Jeg har følt at jeg har vært i en berg og dalbane jeg ikke har kunnet kommet ut av uansett hvor mye jeg har prøvd. Nå kan det bare gå oppover har vi sagt i til hverandre, og den ene nedturen etter den andre har kommet å tatt oss med i karusellen igjen. Derfor ble jeg helt i lykkerus da livet begynte å smile til meg igjen og heiv meg av ulykkeskarusellen.

Jeg fikk en mail som gjorde at jeg hoppet rundt i stua og var helt gal. Mannen min kjente ikke igjen stemmen min da jeg ringte for å fortelle hva som hadde skjedd. Jeg var så lykkelig at stemmen min forandret seg. Sønnen min ble også overrasket da jeg kom hoppende ned i stua der han satt. Han og kameraten så helt forskrekket ut. Jeg var så lykkelig at jeg hadde lyst til å stå på en fjelltopp og rope det ut.

roser

Grunnen til at jeg ble så lykkelig er nok at jeg har hatt så mange nedturer. Jeg tror at livet må ha berg og dalbaner for at vi skal kjenne den store lykkefølelsen når noe fint skjer. Jeg har hatt kvoten min for mange år framover så nå jakter jeg på flere dager med lykkerus, for det var helt fantastisk.

I går kom mannen min kom hjem med rosa roser og bobler i en kurv med is. Jeg elsker roser og bobler. Lykken ble feiret og jeg holder på den gode følelsen. Når jeg først oppnår det jeg har jaktet på skal jeg søren meg holde på den en god stund. Hva som gjorde meg så lykkelig skal jeg avsløre i et innlegg senere, så følg med videre.

 

Organisasjonen i mitt hjerte <3

Det er noen organisasjoner man ikke tenker over i det daglige. Man hører ikke om dem og har ikke brukt for dem. Helt til den dagen noe skjer. 

Slik hadde jeg det med Landsforeningen uventet barnedød (LUB). Jeg tenkte ikke noe særlig over hva de drev med, og hva de jobbet for. Da jeg leste om forskning på krybbedød, tenkte jeg at det var veldig bra og fortsatte med dagens gjøremål. I mitt daglige liv ofret jeg ikke organisasjonen så mange tanker. Helt til den dagen alt forandret seg. Helt til den dagen vi fikk beskjeden: -Her er det ingen hjertelyd. Fra den dagen tenker jeg daglig på Organisasjonen LUB.

Den kvelden vi fikk vite at Molly var død satt vi hjemme med en hel haug av spørsmål. Kan vi få en gravplass? Obduksjon? Hva må/kan vi bestemme? Spørsmålene formerte seg i hjernen og vi begynte å søke på nettet. Ganske raskt fant vi Lub.no. Denne siden hjalp enormt og har fantastisk mye informasjon. Dette gjorde det mye enklere for oss dagen før og dagene etter fødselen.

Vi kom hjem fra sykehuset og påska begynte. Det virket som om tida sto stille og at vi levde i et vakuum. En av de dagene mens vi ventet på begravelsen meldte vi oss inn i LUB. All informasjonen vi hadde funnet, at de hjelper foreldre, barn og besteforeldre i sorg, og at de bidrar med forskning på krybbedød og dødfødsler var noe vi ville støtte.

IMG_0421

Det å treffe andre foreldre som har mistet barn er en veldig god hjelp for oss. Frivillighet og likemannsstøtte er foreningens bærebjelker. Vi har fått kontaktpersoner, som selv har mistet et barn, som vi kan kontakte når vi trenger det. Dette har gitt meg en ro. Jeg er ikke lenger så redd for de dårlige dagene som jeg vet kommer til å komme. Det er bare å sende en melding og jeg vet at mottakeren forstår meg så inderlig godt.

LUB bidrar også til forskning og driver forebyggende virksomhet. Du har kanskje sett babybodyen «Denne siden opp» som har vært LUBs viktigste forebyggingstiltak. Vi har ingen barn å miste og  forskning på krybbedød og dødfødsler kan kanskje minske antallet døde barn. Dette vil jeg kjempe for.

21. mai blir det arrangert en familiedag i Stavern der alle inntektene går til forskning på krybbedød og dødfødsler. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å ta med barn, barnebarn, nieser, nevøer og nieser til en fantastisk dag på » En ny vår» i Stavern. Mye gøy for store og små. Du kan lese om arrangementet her.

IMG_0424

Fra den ene dagen til den andre har LUB gått fra å være en organisasjon jeg aldri tenkte på, til å bli organisasjonen i mitt hjerte <3

 

Hvor blir det av Ole Lukkøye?

I det siste har ikke Ole Lukkøye kommet på besøk på kvelden. Han har kommet slentrende tidlig på morgenen når mørket blir avløst av lys. Hva slags tid er det å komme på?

Søvnekspert Ole Lukkøye har sviktet meg helt. Det er ganske irriterende i grunn. Alle i huset har gått å lagt seg. Jeg tenkte at jeg ble trøtt bare jeg ligger å leser litt. Neida, det går ikke. Ole Lukkøye har helt glemt meg, der jeg ligger å venter. Kanskje han har havnet på et nachspiel? Han var innom huset tidligere i kveld, og tenkte jeg kunne vente til han hadde festet ferdig. Alle de andre har han jo vært hos.

De små cellene inne i hodet mitt, som kalles hjerneceller, jobber på spreng. Jeg kjenner jeg har behov for søvn, men de arbeidsomme cellene jobber og lager et voldsomt spetakkel der oppe. Jeg tror faktisk de ommøblerer. I de siste dagene har jeg lest, lest og lest. Nå benytter de små krapylene natten til å gjøre om oppe i hjernen min, og Lukkøye glimrer med sitt fravær.

Klokka går. Nå kommer han nok snart med paraplyen sin. Jeg håper det. For nå har jeg skrevet dette blogginnlegget, begynt på bok nr. 2 av Hellemyrsfolket og godt tur med hundene. Faktisk begynner jeg å få lyst på kaffe. Det er jo som å låse døra og nekte Lukkøye å komme inn. Så forbanna er jeg ikke. Jeg er bare litt små fornærmet.

Snart våkner huset til liv. Hvor er han slabbedasken når jeg trenger han? Nå trenger jeg virkelig magisk sovepulver. Siden jeg ikke kan synge får jeg håper han lytter til Kim Larsen….

5 ting jeg skal gjøre i Mai for å bli en bedre skriver

Hva har Stephen King, Amy Tan, Ray Bradbury, Anne Rice, Kurt Vonnegut og Elizabeth Gilbert til felles? For meg har de til felles at de er gode forfattere med fantastiske tips for hva man kan gjøre for å bli en bedre skribent.

I helgen har jeg lyttet og sett på forelesninger på nett, youtube og TED-talks for å bli inspirert og lære av gode forfattereMai-måned vil jeg derfor dedikere til noen av tipsene jeg har plukket opp ved å lytte til noen av de beste. 5 ting jeg skal gjøre for å bli en bedre skriver. Listen ble jeg inspirert av på bloggen til min venninne Silje. Sjekk ut hennes innlegg på bloggen Pusemamma.

Jeg er en drømmer og har en kjedelig vane å drømme for mye uten å få skrevet det ned på papiret. Dette har jeg bestemt meg for å gjøre noe med og nå er det tid for nye vaner. For å få nye vaner inn i hverdagslivet må man repetere. Ved å dele dette på bloggen føler jeg at jeg forplikter meg til å gjøre det. Jeg kommer til å lage et innlegg i slutten av måneden der jeg skriver om hvordan det gikk.

0

 

5 ting jeg skal gjøre for å bli en bedre skriver:

  1. Jeg skal lese eller lytte til en novelle hver dag.
  2. Jeg skal lese en klassiker. I mai har jeg valgt ut Sjur Gabriel som er første bok om Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Jeg har begynt på den og ble overrasket over humoren i replikkene. Hellemyrsfolket blir betraktet som et av hovedverkene i norsk litteratur så det er på tide at jeg leser bøkene.
  3. Jeg skal lese 4 sider eller mer i Merete Morken Andersens bok: Skriveboka hver dag.
  4. Jeg skal se en video eller gjøre 1 oppgave på kurset til Vivian Songe: Finn din skriveglød hver dag. Det er et fantastisk kurs som har hjulpet meg i å bli kvitt skrivesperra jeg har hatt i årevis.
  5. Jeg skal skrive, skrive, skrive. Jeg har mange prosjekter på gang og i mai skal jeg skrive minst to sider om dagen. Uansett om jeg har noe å skrive eller ei. Jeg har oppdaget at om jeg setter meg ned å skriver noe, hva som helst, så kommer det alltid litt som kan brukes til ett eller annet.

Da er det bare å ta fatt på Mai og begynne å lese og skrive. Gleder meg til å utvikle meg videre og jeg regner med å få mange a-ha opplevelser denne måneden. Kreativitet er en spennende reise.