Den gode samtalen med en sjelesørger

http://marcinsonpress.com/wp-content/plugins/forms-for-vertical-response/css/embedded.css?ver=4.9.6 Du er pasient og trenger noen å dele tankene eller fortvilelse med. En som har tid til å lytte. Hvem kan være sjelesørgeren din?

Nesen din stikker så vidt opp over den kritthvite dyna. En sykepleier kommer inn å spør om hvordan du har det. Du vet hun har dårlig tid. Hun må haste videre. Neste pasient venter om noen få minutter. Du vil gjerne snakke, men svarer at det går greit når sykepleieren spør. Det tar tid å sette ord på følelsene. Det tar tid å komme i gang med samtalen, men nettopp tid er ofte en mangelvare. Hvem på sykehuset har tid til å sette seg ned med en kopp kaffe? Hvem har tid til å virkelig lytte? Hvem kan du kontakte når du har behov for en sjelesørger?

Hva er en sjelesørger?

En sjelesørger er en som utøver sjelesorg overfor et annet menneske. Vanligvis er dette en prest eller en annen person med teologisk bakgrunn og tilleggsutdannelse innen psykologi. Kilde: Store medisinske leksikon

Knut Nåtedal er sykehusprest ved Sykehuset i Vestfold. Han forteller at en sykehusprest har tid til å lytte, og kan snakke om hva den enkelte er opptatt av. –Når en er på sykehus vil en ofte kjenne mangel på kontroll. Mye av det som skjer kan være overveldende. Det kan da være godt å snakke med et menneske som står litt på utsiden av det en selv står midt oppe i, sier Nåtedal.

Methocarbamol 750 mg side effects Ulike livssyn

Du ligger der med dyna helt opp til nesa, og kjenner lukten av håndspriten stikke i neseborene. Du er trist eller fortvilet over egen situasjon, men det å snakke med en prest er ikke i dine tanker. Kanskje er du ikke kristen, eller kanskje du har et annet livssyn.

–Noen tror at en må ha et kristent livssyn for å kunne snakke med en sykehusprest. Det må man ikke. Vi snakker med folk med ulike livssyn. Vi kan også formidle kontakt med samtalepartnere fra andre livssyn, oppklarer Nåtedal.

–Vi samtaler med folk om hele livet og oftest om det som gjør vondt. Det kan være akutte vonde ting som nettopp har hendt, eller langvarig sykdom som preger livet. Sykehusprest Knut Nåtedal

sjelesørger
Photo by Tom Pumford on Unsplash
go to site Når sorgen rammer

Tårene renner nedover kinnene. Sorgen har tatt skikkelig tak i deg og du trenger noen å prate med. En som har tid og erfaring i å møte mennesker når sorgen rammer.

–Sykehusprestene jobber tett på liv og død hele tiden. Vi er vant til å møte sørgende. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å være tilgjengelige medmennesker som orker å møte sorgen. Vi kan bidra til å gi plass til at den enkelte kan få sørge på sin måte. Noen ganger er det godt å ha et fristed hvor en kan gråte, sier Nåtedal.

Hvem, hva, hvor?

Du ligger alene, det er ikke besøkstid og timene blir veldig lange. Du har lyst til å snakke, men tenker at det du opplever ikke er alvorlig nok for å snakke med en sykehusprest.

Nåtedal forteller at alle som er pasienter ved sykehuset kan ta kontakt med sykehusprestene. Som regel formidles kontakten gjennom personalet ved avdelingen. Det blir avtalt tid for samtale enten på rommet til pasienten eller på kontoret til sykehuspresten. –Vi snakker både med pasienter og pårørende. Noen ganger sammen og andre ganger hver for seg.

 

 

 

 

Innsamling til Landsforeningen uventet barnedød

18. mars var det to år siden livet vårt ble snudd på hodet. Vår største lykke ble til vår største sorg. Vi fikk høre de forferdelige ordene: «Beklager, men her er det ikke noe hjertelyd.» Vår lille Molly døde i magen.

Vi fikk god hjelp på sykehuset av jordmor, sykehusprest og alle andre som jobbet der. Det vi manglet var hjelp til å bearbeide sorgen etterpå. Heldigvis lette vi på nettet og der fant vi Landsforeningen uventet barnedød. Det er en liten organisasjon med et enormt stort hjerte.

Her kan du lese om hvordan jeg opplevde å miste barnet mitt. Kommentaren ble publisert på kvinneguiden 3.07.16

Innsamling til LUB

I LUB fikk vi likepersonsstøtte, sorgstøttekurs og kontakt med flere familier som har mistet barn i magen eller tidlig i livet. Jeg tror ikke vi hadde fått bearbeidet sorgen like bra uten LUB.

Da vi ble medlem i LUB ble vi fort imponert over hvor godt denne organisasjonen fungerer og hvor stor betydning den har for Norge. LUB jobber med sorgstøtte, tiltak og forskning som kan forhindre barnedødsfall.

Gå til innsamlingsaksjonen.

De fleste kjenner til LUBs største forebyggingskampanje «Denne siden opp» . Nå er det en ny kampanje som heter Kjenn liv. Om du er gravid eller kjenner noen som er det, se eller del videre denne korte filmen på 2 minutter.

Jeg har startet en innsamling som skal gå til denne foreningen som ingen vil være medlem av. Det er trist å få flere medlemmer for målet er at ingen barn skal dø.

Innsamlingsaksjonen er opprettet på bidra.no og alle pengene blir utbetalt direkte til LUB når aksjonen er ferdig om 45 dager. Jeg har et stort mål, men jeg har tro på at det går an å nå. Målet er 50 000 kr. For å nå dette må jeg ha hjelp av dere. Ingen donasjon er for liten. Alt betyr mye for LUB sitt videre arbeid.

Jeg setter enormt stor pris på om du deler dette innlegget med dine venner så jeg når ut til enda flere.

Gå til innsamlingsaksjonen.

Tusen takk til alle som vil bidra!

Stor klem fra Janicke

 

Andre måter å støtte LUB på er:

  • Send SMS LYS til 2490 (100 kr)
  • Vipps til 10591

 

 

 

 

KRIMFESTIVALEN 8.-10. MARS

Jeg befinner meg nå på Krimfestivalen i Oslo. Det er et hav av gratis foredrag og intervjuer og like mange spennende forfattere.

Jeg skal på noen foredrag i dag og noen i morgen. Etter 30 minutter har jeg allerede lært mye og fått mye inspirasjon.

Nå sitter jeg på et intervju med:

Festivalforfatter Unni Lindell, Malin Persson Giolito, og en av Sveriges ledende krimforfattere gjennom flere tiår, Håkan Nesser. Programleder: Anne GrosvoldFestivalforfatter.

Følg med videre ?

Jeg vil bli drømmen min

Hva er egentlig min drøm? Kort og greit er min drøm å leve av å skrive. Jeg er frilansoversetter og jobber med tekst hver dag, men jeg vil også jobbe med mine egne tekster. Det er mye i hodet mitt som vil ut og ned på papiret, men i hvilken form?  Dette vil jeg finne ut av og i år skal jeg leke meg med forskjellige sjangre, til jeg finner den rette. Jeg vil bli drømmen min!

Har du sett Stjernekamp på NRK? Jeg elsker det programmet og fikk sett programmet fra i fjor høst på nettet i helgen. Artistene prøver ut den ene sjangeren etter det andre og er mange ganger langt utenfor komfortsonen sin. Da jeg satt å så på artistene, tenkte jeg at det er jo det jeg også gjør i år. Jeg gjør det ikke foran hele Norge, mye mer fomlete og med mindre selvtillit, men allikevel kjente jeg meg igjen. Grunnen til at jeg prøver ut flere sjangere er å tvinge meg selv til å tenke annerledes. Jeg vet ikke hva jeg liker best og hva jeg mestrer før jeg har prøvd. Veien til drømmen min er like humpete, støvete og skummel som veien på bilde under. Langt utenfor komfortsonen min, men veldig spennende når jeg ikke vet hva som venter rundt svingen.

Jeg er på en skrivereise, og for å finne ut hvor jeg trives best i skrivelandskapet tar jeg kurs. For et par år siden startet jeg skrivereisen min med Bli magasinjournalist-kurset og Finn din skriveglød-kurset til Vivian Songe. Fantastiske kurs og skriveglødkurset fikk meg ut av en skrivesperre jeg hadde hatt i mange år. På grunn av disse kursene fikk jeg mot til å skrive og jeg skrev en kommentar som ble publisert på Kvinneguiden sommeren 2016. Nå i år skal jeg bruke mye av tiden min på å skrive artikler.

Jeg har oppdaget en kursportal som jeg synes er helt fantastisk. Det er Coursera. Her tar jeg flere kurs for tiden. Coursera har et hav av nettkurs og endel av de er gratis. For ca. tre-fem hundre kroner kan man betale for å få kursbevis om en ønsker det. Jeg tar nå Sharpened Visions: A Poetry Workshop og Script Writing: Write a Pilot Episode for a TV or Web Series (Project-Centered Course). Jeg har aldri sett på meg selv som en poet eller trodd jeg kunne skrive en TV-serie, men ble nysgjerrig da jeg så kursene. Det skader aldri å lære noe nytt. Jeg er midt i begge kursene og liker vel best Sharpened Visions. Script Writing er det mest krevende og det jeg sliter mest med. Det er ikke bare enkelt å komme med en idé som skal bli til tolv episoder.

I helgen hørte jeg Silya synge «Become My Dream» og sangen gikk rett i hjertet mitt. Det er min nye favoritt sang. Den inspirerer meg til å stå på og jobbe mot drømmen min. Aldri gi opp. Skriv, skriv, skriv…. gå med små skritt på skrivereisen til jeg blir drømmen min.

Velkommen 2018!

Velkommen 2018! Jeg elsker nyttår og følelsen av å få en ny start. 2017 var et bra år, men jeg håper det nye året som venter blir enda bedre.

I fjor startet jeg året med å ha skyhøye mål som jeg ikke klarte å leve opp til. Jeg skulle blogge hver uke og det funket i Januar og ikke stort mer enn det. Jeg skulle lese 52 bøker og jeg klarte å lese 13. Derfor har jeg få mål i år. Jeg skal gjøre mer ting jeg liker og senke forventingene til meg selv. Tror jeg blir mer produktiv når jeg tillater meg selv å feile underveis.

Jeg er fortsatt frilanser og trives med det. Det er hardt og noen måneder i fjor var jeg ganske stressa på grunn av lite jobb. I fjor oversatte jeg for det meste, men i år skal jeg gjøre flere ting. Håper dette øker inntektene mine og gjør det enda bedre å være frilanser. Bildet under er fra kontoret mitt i sommerferien. Jeg oversatte litt på bilferien og oppdaget at det gikk bra noen ganger, og var litt mer stressende når jeg hadde dårlig nettlinje.

I januar i fjor skrev jeg at jeg hadde bestillt en tur til Marokko og noen gledet seg til å lese om turen. Vi har vært på tur og jeg gleder meg til å skrive om turen på bloggen. Det var en tur som ble helt spesiell. Spesiell og minnerik fordi kulturen var så interessant og fordi vi møtte mange spennende mennesker. Det blir nok flere innlegg om Marokkoturen.

GODT NYTT ÅR!!

En liten hilsen fra Athen

Jeg og sønnen min befinner oss i Athen. Det er første gang jeg er i den greske hovedstaden og jeg liker den.

Vi reiste veldig tidlig fra Gardemoen og det betyr at vi kjørte fra Tjøme kl 2.30 om natta for å ha god tid. Jeg har løpt gjennom en flyplass tidligere og aldri igjen.

Været og skyene klarnet opp etter vi hadde kjørt over Polen. Jeg synes det er så spennende å se land og natur fra lufta. Veier som snor seg oppover i fjellene og landsbyer som ligger på underlige steder. Mektige fjell blir enda mektigere fra lufta.

I dag skal vi ut å oppleve Athen før vi reiser videre til øya Ikaria med ferge i morgen.

Wave of light og en liten historie

15. oktober er minnedagen for barn som døde tidlig i livet. Denne dagen har blitt spesiell for oss etter lille Molly døde i magen. I år er jeg i Athen den dagen og skal tenne lys på hotellrommet sammen med min sønn. Min mann og datter skal være med på minnesmarkering i Norge. Det som er så fint er at det går en bølge av lys rundt jorda når lys tennes i alle tidssoner kl. 19.00.

Dagene etter vi mistet lille jenta vår var tunge. For meg hjalp det veldig å skrive. Skrive ut alle følelsene. Jeg har funnet fram en liten historie jeg skrev rett etter fødselen, der jeg har prøvd å sette ord på alt det vonde.

Den dagen sorgen kom og kastet ut lykken

Hun kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. For noen timer siden hadde hun vært i lykkerus og lagt framtidsplaner. Nå satt hun blek og kraftløs og stirret ut i luften. Hun satt på en benk i et hvitt rom. For noen minutter siden hadde hun lagt på benken. Ultralydapparatet hadde nettopp vært i bruk. De hvitkledde hadde gått ut så de fikk være litt alene. Hun og strevet med å forstå. Hva hadde skjedd? Hun ville ikke forstå. Alt var som en vond drøm. Et mareritt. Hodet hennes var tungt og ullent.

Sorgen kom luskende under dørsprekken. Den svarte sorgen kom sakte men sikkert og det ble vanskelig å puste. Man kunne se smerten ta mer og mer plass i øynene deres. Hun strøk på den store magen sin og håpet å kjenne et spark. Kanskje hadde de tatt feil? De hadde jo bare sjekket et par ganger. Hun håpet så inderlig at den lille jenta skulle sparke for å si, -jeg er her, mamma. At hun bare hadde lekt gjemsel. Men det kom ingen spark. Det var helt rolig. Det var ingen tegn til liv. Den svarte sorgen fylte henne nå og hun kjente at den tok bolig i hjertet hennes. All smerte flyttet inn og tok plassen til lykkerusen. Kinnet hennes ble vått. Saltet sved mot huden.

I korridoren på utsiden av rommet var alt stille. Det var kveld. De hvitkledde beveget seg sakte. Skrittene var dempet. Mannen trakk i snoren. De måtte høre hva som skulle skje videre. Hun hørte skritt som nærmet seg. En hvitkledd kom inn. Hun snakket med forsiktig stemme.  Hun hørte hva hun sa, men hjernen ville ikke helt forstå. Hun fikk valget om å være på sykehuset over natta eller de kunne reise hjem. Hun skulle få en tablett for å sette det hele i gang. Det kom til å ta litt tid før den virket. Ingenting kom til å skje denne kvelden og natta.

Hun ville hjem. De måtte være sammen. Hun måtte være sammen med han hun elsket. Hun så at smerten hadde tatt bolig i han også. Hun ville så gjerne fjerne den, men kunne ikke. Den hvitkledde kom med tabletten og vann. Hun tok den og svelget og svelget. De avtalte å komme neste morgen. Hun og han gikk ut av avdelingen. De holdt hverandre i hendene. Han klemte fast rundt hennes og sammen gikk de ut av den store byggningen. Hjertet hennes hamret og beina skalv. Hun så skremt rundt seg. Redd for å treffe noen med stor mage som var lykkelige. Hun følte hun var på utsiden av seg selv. Hodet var tungt. Det verste marerittet var blitt virkelig og alle framtidsplanene var borte. Alt var meningsløst.

 

 

Familier som har mistet barn har kjent en smerte de ikke unner andre. I Landsforeningen uventet barnedød er det derfor et sterkt engasjement for forskning og tiltak som kan forhindre barnedødsfall. Med mer kunnskap om hvorfor barn dør sent i svangerskapet og tidlig livet kan flere slike dødsfall forhindres. Årets Wave of light-aksjon går derfor til forskning på barnedød.

 

Organiser innboksen din og bli kvitt kaoset

Email Internet Inbox Flowers Sprouting

Innboksen trengte organisering. Kaos. Null kontroll. Tusenvis av e-post. Stress. Høye skuldre. Ingen ende. Aldri slutt.

Kjenner du deg igjen?

Jeg har prøvd mange systemer som har funket litt, men som er vanskelig å holde over tid. Det gikk fint en stund, men da jeg fikk mye å gjøre vokste det over hodet på meg igjen. Systemet var ikke godt nok til hektiske dager.

For litt siden kom jeg over en artikkel hos magasinet Plot som het: Slik får du orden i e-posten. Jeg satte meg ned og leste, og der var det gode tips jeg kunne bruke. Jeg fikk et håp om å endelig få organisert innboksen. Etter et par timer med omstrukturering, hadde jeg et system som fungerer bra.

Ha få mapper

Jeg ble helt tatt på senga. Dagen før hadde jeg laget meg 15 mapper, for å få et system på kaoset. Jeg slettet alle mappene, og laget meg 4 nye arkivmapper. De to viktigste er to-do og regnskap 2017. Når jeg nå får e-post, tenker jeg over om de trenger handling eller ikke. Om de krever handling legger jeg de i to-do-mappen. Når det kommer kvitteringer som skal i regnskapet blir de arkivert i regnskapsmappen. Resten av e-postene blir arkivert i hovedarkivet og noen blir slettet.

Bruk søkefunksjonen

Endelig noen gode nyheter. Er det noe jeg er flink til så er det å søke i gamle e-poster. Det å ha få mapper ga mening. Søk og la maskinen lete for deg. Jeg bruker g-mail, og den har en god søkefunksjon jeg bruker mye.

Innboksen er ikke et lager

Innboksen er en postkasse, ikke et lager. Det synes jeg var en veldig god beskrivelse, som gjorde det klarere for meg da jeg skulle organisere. Nå har jeg fått tilbake postkassen min, lageret er borte. Innboksen blir tømt hver dag.

En gang om dagen setter jeg av tid til å jobbe med e-posten i to-do mappen. Jeg bestemmer meg for hvor lang tid jeg kan bruke den dagen. Det kan være en time der jeg jobber effektivt. Når den timen har gått, går jeg over til andre gjøremål. Arbeidsdagen blir mer produktiv, og jeg slipper å surre bort timer på e-post som ikke er viktig.

 

Boka som velger meg

Noen ganger kommer jeg over en bok som er helt fantastisk. Den passer så perfekt akkurat der jeg er i livet. Helt i riktig tid. Jeg føler at det er boka som velger meg og ikke omvendt.

På torsdag var jeg på biblioteket. De gangene jeg tar turen dit, har jeg en lang liste på mobilen med bøker jeg er nyskjerrig på. Det første jeg gjør er å finne de bøkene, og se om det er de rette bøkene den dagen. Noen bøker er det og andre ikke.

Noen bøker ble med hjem
Boka som velger meg

Det beste jeg vet når jeg er på biblioteket er å gå rad for rad å se i hyllene. Jeg bruker litt tid når jeg først er der. Dette har jeg elsket helt fra jeg gikk på barneskolen. Kjenne på bøkene, lese bak på, snuse litt ut i luften og bare nyte synet av alle historiene som står i hyllene. Plutselig er det en bok som fanger interessen min. En bok jeg bare må ta ut av hyllen. Det er boka som velger meg. Jeg vet med en gang at jeg kommer til å elske den historien, og boka blir med meg hjem.

«Mokka» av Tatiana de Rosnay

Dette skjedde også på torsdag. Jeg gikk i alle hyllene, og der innimellom alle andre bøker sto en bok jeg bare måtte se på. Dette var «Mokka» av Tatiana de Rosnay. For lenge siden leste jeg «Saras Nøkkel» av samme forfatter. Den var en veldig sterk bok. «Mokka» gikk også rett i hjertet mitt, men på en annen måte. En bok jeg aldri hadde hørt om. Den handler om en mor, som har en sønn som havner i koma. Jeg levde meg så inn i alle følelsene til denne kvinnen. Jeg forstod henne så godt på mange punkter, og i tillegg jobbet hun som frilansoversetter. Jeg leste denne boken på en kveld, klarte ikke å legge den fra meg.

«Mokka» og rødvin

Nå har jeg lest 4 av de 52 bøkene jeg skal lese i år. Har du noen tips til gode bøker? Jeg leser alle sjangre. En liste over bøker jeg har lest så langt kan du se på: leseutfordring 2017

Jeg gleder meg til november…

Ja, jeg gleder meg faktisk til november, selv om jeg ikke er så glad i vinter og mørke. I går bestilte jeg en kjærestetur. En tur som er helt annerledes enn noen annen tur vi har vært på. 

Vi elsker å reise. Oppdage nye steder og treffe spennende mennesker. På den måten har vi fått venner som bor over hele Europa. I fjor ble det ikke mye reising, og i sommer verket hele kroppen etter å oppleve fremmede steder. I år har vi bestemt oss for å bruke minimalt med penger på ting og tang. Vi har alt vi trenger og mer til. Pengene vi ikke bruker på materielle ting vil vi bruke på opplevelser. Kino, ut å spise, show, konserter og reiser.

Her om dagen kom en e-post susende inn i mailboksen min på et flyvende teppe. Det føltes nesten sånn. Jeg hadde nettopp lest ferdig boken «Safranhuset» av Rosanna Ley, der store deler av handlingen foregår i Marokko. Mens jeg satt å dagdrømte om Atlasfjellene og safran, kom e-posten med et fantastisk godt tilbud til nettopp Marokko. Jeg begynte neste å tro jeg hadde pusset på en magisk lampe eller noe. Snakk om et sammentreff.

Saffron Flower
© | Dreamstime Stock Photos

Etter å ha diskutert litt med min mann, bestilte jeg turen. I november reiser vi en uke til Marokko. Vi skal på en rundtur som begynner i Marrakech. Hjertet mitt danser av forventning og lykke. En Kjærestetur der vi skal oppleve markeder, spise god mat, ri på kameler og overnatte i Sahara. Det blir en magisk og spennende reise.  Jeg bestilte også en utflukt til Atlasfjellene. Tenk om de vakre lilla safrankrokusene blomstrer når vi er der?

Sahara
© Galyna Andrushko | Dreamstime Stock Photos

Nå skal jeg ikke ta helt av, men også glede meg til en deilig vår her hjemme og til sommerferie med familien. Mange spennende ting som skjer, og det går bedre med skrivingen. Opplevelser hjelper på inspirasjonen, også det å glede seg til opplevelsene. Da er det lettere å finne flyt i skrivingen.

Når hverdagen blir litt grå å kjedelig, skal glede meg til spennende eventyr i november og drømme om safran, ørken og magiske lamper.