Jeg vil bli drømmen min

Hva er egentlig min drøm? Kort og greit er min drøm å leve av å skrive. Jeg er frilansoversetter og jobber med tekst hver dag, men jeg vil også jobbe med mine egne tekster. Det er mye i hodet mitt som vil ut og ned på papiret, men i hvilken form?  Dette vil jeg finne ut av og i år skal jeg leke meg med forskjellige sjangre, til jeg finner den rette. Jeg vil bli drømmen min!

Har du sett Stjernekamp på NRK? Jeg elsker det programmet og fikk sett programmet fra i fjor høst på nettet i helgen. Artistene prøver ut den ene sjangeren etter det andre og er mange ganger langt utenfor komfortsonen sin. Da jeg satt å så på artistene, tenkte jeg at det er jo det jeg også gjør i år. Jeg gjør det ikke foran hele Norge, mye mer fomlete og med mindre selvtillit, men allikevel kjente jeg meg igjen. Grunnen til at jeg prøver ut flere sjangere er å tvinge meg selv til å tenke annerledes. Jeg vet ikke hva jeg liker best og hva jeg mestrer før jeg har prøvd. Veien til drømmen min er like humpete, støvete og skummel som veien på bilde under. Langt utenfor komfortsonen min, men veldig spennende når jeg ikke vet hva som venter rundt svingen.

Jeg er på en skrivereise, og for å finne ut hvor jeg trives best i skrivelandskapet tar jeg kurs. For et par år siden startet jeg skrivereisen min med Bli magasinjournalist-kurset og Finn din skriveglød-kurset til Vivian Songe. Fantastiske kurs og skriveglødkurset fikk meg ut av en skrivesperre jeg hadde hatt i mange år. På grunn av disse kursene fikk jeg mot til å skrive og jeg skrev en kommentar som ble publisert på Kvinneguiden sommeren 2016. Nå i år skal jeg bruke mye av tiden min på å skrive artikler.

Jeg har oppdaget en kursportal som jeg synes er helt fantastisk. Det er Coursera. Her tar jeg flere kurs for tiden. Coursera har et hav av nettkurs og endel av de er gratis. For ca. tre-fem hundre kroner kan man betale for å få kursbevis om en ønsker det. Jeg tar nå Sharpened Visions: A Poetry Workshop og Script Writing: Write a Pilot Episode for a TV or Web Series (Project-Centered Course). Jeg har aldri sett på meg selv som en poet eller trodd jeg kunne skrive en TV-serie, men ble nysgjerrig da jeg så kursene. Det skader aldri å lære noe nytt. Jeg er midt i begge kursene og liker vel best Sharpened Visions. Script Writing er det mest krevende og det jeg sliter mest med. Det er ikke bare enkelt å komme med en idé som skal bli til tolv episoder.

I helgen hørte jeg Silya synge «Become My Dream» og sangen gikk rett i hjertet mitt. Det er min nye favoritt sang. Den inspirerer meg til å stå på og jobbe mot drømmen min. Aldri gi opp. Skriv, skriv, skriv…. gå med små skritt på skrivereisen til jeg blir drømmen min.

Velkommen 2018!

Velkommen 2018! Jeg elsker nyttår og følelsen av å få en ny start. 2017 var et bra år, men jeg håper det nye året som venter blir enda bedre.

I fjor startet jeg året med å ha skyhøye mål som jeg ikke klarte å leve opp til. Jeg skulle blogge hver uke og det funket i Januar og ikke stort mer enn det. Jeg skulle lese 52 bøker og jeg klarte å lese 13. Derfor har jeg få mål i år. Jeg skal gjøre mer ting jeg liker og senke forventingene til meg selv. Tror jeg blir mer produktiv når jeg tillater meg selv å feile underveis.

Jeg er fortsatt frilanser og trives med det. Det er hardt og noen måneder i fjor var jeg ganske stressa på grunn av lite jobb. I fjor oversatte jeg for det meste, men i år skal jeg gjøre flere ting. Håper dette øker inntektene mine og gjør det enda bedre å være frilanser. Bildet under er fra kontoret mitt i sommerferien. Jeg oversatte litt på bilferien og oppdaget at det gikk bra noen ganger, og var litt mer stressende når jeg hadde dårlig nettlinje.

I januar i fjor skrev jeg at jeg hadde bestillt en tur til Marokko og noen gledet seg til å lese om turen. Vi har vært på tur og jeg gleder meg til å skrive om turen på bloggen. Det var en tur som ble helt spesiell. Spesiell og minnerik fordi kulturen var så interessant og fordi vi møtte mange spennende mennesker. Det blir nok flere innlegg om Marokkoturen.

GODT NYTT ÅR!!

En liten hilsen fra Athen

Jeg og sønnen min befinner oss i Athen. Det er første gang jeg er i den greske hovedstaden og jeg liker den.

Vi reiste veldig tidlig fra Gardemoen og det betyr at vi kjørte fra Tjøme kl 2.30 om natta for å ha god tid. Jeg har løpt gjennom en flyplass tidligere og aldri igjen.

Været og skyene klarnet opp etter vi hadde kjørt over Polen. Jeg synes det er så spennende å se land og natur fra lufta. Veier som snor seg oppover i fjellene og landsbyer som ligger på underlige steder. Mektige fjell blir enda mektigere fra lufta.

I dag skal vi ut å oppleve Athen før vi reiser videre til øya Ikaria med ferge i morgen.

Wave of light og en liten historie

15. oktober er minnedagen for barn som døde tidlig i livet. Denne dagen har blitt spesiell for oss etter lille Molly døde i magen. I år er jeg i Athen den dagen og skal tenne lys på hotellrommet sammen med min sønn. Min mann og datter skal være med på minnesmarkering i Norge. Det som er så fint er at det går en bølge av lys rundt jorda når lys tennes i alle tidssoner kl. 19.00.

Dagene etter vi mistet lille jenta vår var tunge. For meg hjalp det veldig å skrive. Skrive ut alle følelsene. Jeg har funnet fram en liten historie jeg skrev rett etter fødselen, der jeg har prøvd å sette ord på alt det vonde.

Den dagen sorgen kom og kastet ut lykken

Hun kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. For noen timer siden hadde hun vært i lykkerus og lagt framtidsplaner. Nå satt hun blek og kraftløs og stirret ut i luften. Hun satt på en benk i et hvitt rom. For noen minutter siden hadde hun lagt på benken. Ultralydapparatet hadde nettopp vært i bruk. De hvitkledde hadde gått ut så de fikk være litt alene. Hun og strevet med å forstå. Hva hadde skjedd? Hun ville ikke forstå. Alt var som en vond drøm. Et mareritt. Hodet hennes var tungt og ullent.

Sorgen kom luskende under dørsprekken. Den svarte sorgen kom sakte men sikkert og det ble vanskelig å puste. Man kunne se smerten ta mer og mer plass i øynene deres. Hun strøk på den store magen sin og håpet å kjenne et spark. Kanskje hadde de tatt feil? De hadde jo bare sjekket et par ganger. Hun håpet så inderlig at den lille jenta skulle sparke for å si, -jeg er her, mamma. At hun bare hadde lekt gjemsel. Men det kom ingen spark. Det var helt rolig. Det var ingen tegn til liv. Den svarte sorgen fylte henne nå og hun kjente at den tok bolig i hjertet hennes. All smerte flyttet inn og tok plassen til lykkerusen. Kinnet hennes ble vått. Saltet sved mot huden.

I korridoren på utsiden av rommet var alt stille. Det var kveld. De hvitkledde beveget seg sakte. Skrittene var dempet. Mannen trakk i snoren. De måtte høre hva som skulle skje videre. Hun hørte skritt som nærmet seg. En hvitkledd kom inn. Hun snakket med forsiktig stemme.  Hun hørte hva hun sa, men hjernen ville ikke helt forstå. Hun fikk valget om å være på sykehuset over natta eller de kunne reise hjem. Hun skulle få en tablett for å sette det hele i gang. Det kom til å ta litt tid før den virket. Ingenting kom til å skje denne kvelden og natta.

Hun ville hjem. De måtte være sammen. Hun måtte være sammen med han hun elsket. Hun så at smerten hadde tatt bolig i han også. Hun ville så gjerne fjerne den, men kunne ikke. Den hvitkledde kom med tabletten og vann. Hun tok den og svelget og svelget. De avtalte å komme neste morgen. Hun og han gikk ut av avdelingen. De holdt hverandre i hendene. Han klemte fast rundt hennes og sammen gikk de ut av den store byggningen. Hjertet hennes hamret og beina skalv. Hun så skremt rundt seg. Redd for å treffe noen med stor mage som var lykkelige. Hun følte hun var på utsiden av seg selv. Hodet var tungt. Det verste marerittet var blitt virkelig og alle framtidsplanene var borte. Alt var meningsløst.

 

 

Familier som har mistet barn har kjent en smerte de ikke unner andre. I Landsforeningen uventet barnedød er det derfor et sterkt engasjement for forskning og tiltak som kan forhindre barnedødsfall. Med mer kunnskap om hvorfor barn dør sent i svangerskapet og tidlig livet kan flere slike dødsfall forhindres. Årets Wave of light-aksjon går derfor til forskning på barnedød.

 

Organiser innboksen din og bli kvitt kaoset

Innboksen trengte organisering. Kaos. Null kontroll. Tusenvis av e-post. Stress. Høye skuldre. Ingen ende. Aldri slutt.

Kjenner du deg igjen?

Jeg har prøvd mange systemer som har funket litt, men som er vanskelig å holde over tid. Det gikk fint en stund, men da jeg fikk mye å gjøre vokste det over hodet på meg igjen. Systemet var ikke godt nok til hektiske dager.

For litt siden kom jeg over en artikkel hos magasinet Plot som het: Slik får du orden i e-posten. Jeg satte meg ned og leste, og der var det gode tips jeg kunne bruke. Jeg fikk et håp om å endelig få organisert innboksen. Etter et par timer med omstrukturering, hadde jeg et system som fungerer bra.

Ha få mapper

Jeg ble helt tatt på senga. Dagen før hadde jeg laget meg 15 mapper, for å få et system på kaoset. Jeg slettet alle mappene, og laget meg 4 nye arkivmapper. De to viktigste er to-do og regnskap 2017. Når jeg nå får e-post, tenker jeg over om de trenger handling eller ikke. Om de krever handling legger jeg de i to-do-mappen. Når det kommer kvitteringer som skal i regnskapet blir de arkivert i regnskapsmappen. Resten av e-postene blir arkivert i hovedarkivet og noen blir slettet.

Bruk søkefunksjonen

Endelig noen gode nyheter. Er det noe jeg er flink til så er det å søke i gamle e-poster. Det å ha få mapper ga mening. Søk og la maskinen lete for deg. Jeg bruker g-mail, og den har en god søkefunksjon jeg bruker mye.

Innboksen er ikke et lager

Innboksen er en postkasse, ikke et lager. Det synes jeg var en veldig god beskrivelse, som gjorde det klarere for meg da jeg skulle organisere. Nå har jeg fått tilbake postkassen min, lageret er borte. Innboksen blir tømt hver dag.

En gang om dagen setter jeg av tid til å jobbe med e-posten i to-do mappen. Jeg bestemmer meg for hvor lang tid jeg kan bruke den dagen. Det kan være en time der jeg jobber effektivt. Når den timen har gått, går jeg over til andre gjøremål. Arbeidsdagen blir mer produktiv, og jeg slipper å surre bort timer på e-post som ikke er viktig.